Julegaver til å spise opp!

Hvert år står jeg ovenfor et problem; hva skal jeg gi til mine besteforeldre i julegave? Jeg er så heldig å ha alle 4 besteforeldrene mine og synes det er moro å gjøre litt stas på dem.

Og når man har levd et langt og innholdsrikt liv vises jo selvsagt dette i deres hjem. Det er nesten på grensen til at man har lyst til å snu på pyntegjenstandene for å se om det står prislapp under. Man får den "butikk"-følelsen for de har så utrolig mye! Godt de ikke jobber, hvis ikke har de aldri hatt tid til å tørke støv av alt. Så da er det jo utelukket å gi noe som kan stå og samle støv. Hva er vel da bedre enn gaver som kan fortæres?

Jeg gjentar suksessen med julekurv fra i fjor og lager en koselig kurv med spiselige gaver i år også. De vil få ettårsbilde av favoritt-oldebarnet i tillegg, bare så det er sagt.

I kurven vil man finne:

Hjemmelagde knekkebrød se oppskrift

I tillegg til de vanlige ingrediensene hakket jeg rosiner og aprikoser som jeg blandet inn i knekkebrødmiksen. Dette gir knekkebrødene litt mer smak. Og alle eldre liker jo tørka frukt!

 

Fikenmarmelade

5 dl Julegløgg fra Vinmonopolet

250g tørket fiken

 

Kokes sammen i 5 minutter. Kjør med stavmikser.

Marmeladen helles på norgesglass og pyntes.

Nydelig til ost eller vilt-middag.

 

 

Karameliserte nøtter

200g nøtter (valnøtter, mandler, hasselnøtter)

150g sukker

1 dl vann

1 ts kanel

Bland alt i en stekepanne og varm opp til det koke. La det koke noen minutter og hell over på bakepapir. Legg nøttene i pose når de er tørket. De vil være litt klissete.

 

 

 

 

Gleder meg til å kjøre rundt med kurvene. Håper det faller i smak.

 

 

God Jul !

Bolle bolle!

For å få ekstra husmorpoeng hender det at jeg drar sammen en deig. Denne gangen ville jeg prøve meg på boller. Valgte en annen oppskrift enn hva jeg vanligvis bruker. Resultatet ble at med denne oppskrifta smakte de bedre rett etter steking men var litt mer kompakte dagen etter enn de jeg vanligvis lager.

Forskjellen på oppskriftene er at jeg vanligvis smelter smør og har i gjær i lunken væske. Mens i denne skal du blande alt og ha i smør i terninger til slutt.

Jeg hadde rosiner i halvparten av deigen for jeg brekker meg faktisk om jeg støter på en rosin i en bolle. Utrolig ekkelt. Og det ble jo klart problemer da jeg blanda bollene sammen på ett brett da de var ferdig stekte. Så jeg måtte gamble. Og jeg hadde tydeligvis en ring med dårlig karma rundt meg for jeg tygde selvfølgelig over tidenes største rosin. Bare det å se et halvt insekt i bollen er værre enn det.

Denne oppskrifta fant jeg på Trines Matblogg (utrolig mye godt der altså...)

950-1000 gram hvetemel

5 dl melk (25-30 grader)

25 gram gjær

150 gram sukker

1 ts malt kardemomme

1/4-1/2 ts salt

1 egg

150 gram smør, i terninger

ca 200 gram rosiner

(egg til pensling)

Kjør alle ingrediensene sammen med kjøkkenmaskin, eller hendene om du ønsker å bruke litt muskler. Ha i smøret tilslutt. Trikset er å elte deigen lenge. Hev deigen i en tett bolle, form bollene, etterhev og pensle med egg. Stek i 10-12 minutter på 225 grader.

Og mens jeg drev og bakte hadde jeg rørlegger på besøk. Veldig greit å få sjekka at rørene er i orden slik at jeg får vaska opp bakeboller, sleiver o.l.

Prisen på rørlegger: en bolle.

Happy birthday to me !

Da var min 31.bursdag snart over. Har hatt en strålende dag med familie, guttene mine, snø og kulde. Ingen sak å bli ett år eldre!

 

Så langt har jeg ikke sett noen rynker, men det er nok en mulighet for at lyset på badet er litt for generøst. Litt sånn som på enkelte prøverom... Men forrige uke ble jeg spurt om legitimasjon da jeg kjøpte 3 flasker rødvin på polet så det tar jeg som et hint på at jeg ser ung ut. Men det betyr vel egentlig at jeg ser ut som jeg er 17...? Og det er vel strengt tatt ikke et poeng. Når jeg tenker over det er det heller litt trist. Men det hører med til historien at jeg stilte på polet i jeans og allværsjakke uten noen form for farge i ansiktet og håret ugredd. Altså ikke ulikt slik jeg har gått det siste året egentlig. Så jeg bør vel kanskje ta det som et hint til å skjerpe meg. Jeg bør putte til glam inn i hverdagen og ikke se ut som en kråke når jeg lukker ytterdøra bak meg. Og bursdagsgavene er kanskje en god start....tydelig at noen synes jeg bør ta i et tak haha!

 

 

Så da er det bare opp til meg selv. Da putter jeg barseluniformen langt inni skapet!

 

Øvrige gaver var blant annet kjøkkenboller slik at jeg kan sanke flere husmorpoeng! Men det kan jo hende barseldamene hadde en baktanke med denne gaven....Det kan vel ikke ha noe med at de ønsker fersk bakst på neste play date...?

 

Deretter vanket det blomster fra Daniel. Jeg var jo så dum at jeg en gang sa jeg ikke var så glad i å få blomster...noe av det dummeste jeg har sagt. Grunnen er at de dør så fort og at jeg derfor mener det er litt bortkasta penger. Men selvsagt liker jeg å få blomster. Jeg synes det er hyggeligere å få blomster sjeldent for da setter man mer pris på det. Hadde ikke syntes det var like stas dersom han kom rekende med en bukett hver fredag liksom.

 

 

Og til slutt, løpesko, slik at jeg kan prøve å bekjempe tyngdekraftens lek med kroppen. Grevinneheng, slappe pupper og appelsinhud skjelver av skrekk nå ja!

 

 

 Men ikveld topper jeg heller dagen med et godt glass rødt for å feire meg selv og så får jeg heller ta på meg løpeskoa i morgen!

 

Hurra for meg og skål !

 

Juletida

Eller julestria som mange kaller det. Og som man faktisk kaller det på tv. De reklamerer med tips om hvordan man kan lage raskere middager slik at julestria blir lettere. Lettere enn hva da? Er det så innmari "tungt" å karre seg igjennom desember ellers? Ikke rart folk tror at det skal være sånn. De som ikke har blodsmak i munnen når de legger seg hver kveld i desember har ikke et normalt liv. Greit nok at det er mye avslutninger, julebord, kakebaking, vasking, pakkehandling etc. Men alt dette vet du om allerede i november. Det burde ikke komme som et hjerteinfarkt at barnehagen skal gå luciatog og at korpset skal ha julekonsert? Sånn er det jo hvert år.

Folk klager og stønner over alt de skal gjøre. Mannen med ljåen står ikke akkurat og pirker deg i nakken til du har bakt alle sju slag, og han krever heller ikke å slikke listene i stua for å sjekke at det er støvfritt. I jula må man ha husrom for alle mener jeg, til og med hybelkaninene. Hvem er det som ser om vinduene ikke er vaska når det likevel er så tidlig mørkt? Hva skal jeg si da som har vinduer innsmurt i sikkel, banan og makrell i tomat? Og som holder på å pusse opp 1/3 del av huset? Blir det kanskje mindre jul her enn hos de som henger som et slips gjennom hele desember?

Jeg orker ikke trigge fram infarkt og migrene for at alt skal være perfekt. For meg er det perfekt når vi koser oss. Jeg koser meg jo selvsagt mer dersom det er rent og pent rundt meg. Og jeg skal jo vaske, men det må da være grenser. Jeg kaster ikke sofa og tepper ut på plena og slår med teppebankeren til jeg har fått tennisalbue! Jeg kommer til å vaske gulv, tørke støv, rydde og pynte med julepynt i alle rom, ikke for mye pynt, men akkurat passe til at man ser det er jul.

Og så var det julegavene da. Mange stønner bare man nevner ordet pakker. Hva er stresset med det da? Hvis man ikke orker å kjøpe gaver så får man heller bare gi beskjed at i år gidder jeg ikke bytte. Men da må du nesten akseptere at du ikke får så godt som en fis selv heller. Jeg synes gaver er utrolig koselig og elsker å finne på gaver til familie og venner. Og er man litt smart så kan man heller begynne i november så slipper man å løpe ræva av seg på kjøpesenteret de siste dagene før jul. Egentlig er det ganske utrolig at mange faktisk ikke klarer å handle seg ferdig til tross for søndagsåpne butikker og nattåpent. Ganske moro å observere slike stressere når de løper rundt på senteret sent søndag kveld med kredittkortet i den ene hånda og posene i den andre. De ser ut som dyr på jakt etter mat, man enser en lett panikk. Det resulterer i lite gjennomtenkte gaver som helt sikker blir byttet og i tillegg bruker man gjerne mye mer penger enn hva de som får gavene har fortjent. 

I adventstiden skal man kunne kose seg. Trekke bena opp i sofaen, lukke hendene rundt en kopp med varm drikke, kjenne lukten av pepperkakene som står på bordet og bare nyte øyeblikkene. Pepperkakedeig får du kjøpt ferdig hos Ikea. Og hvor lang tid bruker du på å kjevle og trykke? Nei nettopp. Og vips har du et slag. Og om du da så kjøper et par bokser med kjeks tror du da at du ikke kommer til husmorhimmelen? Bruk heller tiden på å nyte familie og venner. Jeg skal bruke mye tid på å kose meg med Daniel. Fantastisk å se hvor fasinert han er av lys og nisser (eller gakk gakk som han kaller dem) Tradisjoner er viktig og jeg vil nødig at han skal huske en sliten og stressa mamma som en del av førjulstida.

Men så er det jo de som "liker" å stresse. Liker å markedsføre at de har det så innmari travelt. De har det faktisk så travelt at hvis du får et par minutter av deres dyrebare tid bør du føle deg beæret. Men de passer selvsagt på å fortelle deg hele tiden hvor travelt de har det og hva de egentlig burde brukt tiden på.

 

Husk at det er du selv som legger lista for hva du gjør av adventstiden. Og om du ønsker å sitte der 1.nyttårsdag og ikke huske annet enn bruddstykker av desember med stive skuldre og magesår så har du som oftest valgt det selv. Det er ikke bare i desember man kan samle husmorpoeng. Det har du 11 andre måneder til.

 

God advent!

 

 

Boulet Frites, herremåltid for voksne

Forrige lørdag skrøt jeg på meg å lage et festmåltid for samboeren min og meg. Da jeg bodde i Liege spiste jeg endel pommes frites, hvilket også viste på vekta. En restaurant, "Chez Lequet", serverer hjemmelagde pommes frites og noe som kalles boulets. Dette er store kjøttboller med masse herlig krydder samt en himmelsk saus.

For å få fatt på ingrediensene holdt det ikke å troppe opp på Rema. Nei da var Meny stedet. Her finner man et bredere sortement som kan være greit de gangene man skal slå litt ekstra på stortromma.

Og etter et par timer på kjøkkenet med "Skal vi danse" i bakgrunnen og vin i glasset klarte jeg å trylle fram følgende syn:

Og hvis dette så godt ut så er det bare å slå seg løs. Her er nemlig oppskrifta, fritt oversatt fra fransk av meg. Dette blir ca 10 boller.

 

 

Kjøttboller

500 gram kjøttdeig av svin

500 gram kjøttdeig av okse

4 skiver brød som er bløtlagt i melk

1 løk finhakket

litt finhakket persille

2 egg

salt, pepper, muskat og brødsmuler

Bland alt godt sammen. Lag boller med hendene, de skal være så store at de passer godt inn i hånden. (Ca 120 gram) Brun bollene i smør før du legger de i en ildfast form med mye godt smør. Sett deretter i ovn på 200 grader i ca 40 minutter.

 

 

Saus

(som på fransk heter sauce lapin...lapin=kanin...)

Kraft

4 løk

Kjøttbuljong

Sukkerkulør

Timian

Rødvinseddik

Mørk sirop

laubærblad

nellikspiker
Maizena mel

Jeg brukte en dyp stekepanne da jeg lagde sausen. Varm opp kraft med 4 finhakkete løker, samt noen kvister timian og la det koke til løken er myk.

Tilsett så 4 ss sukkerkulør slik at sausen blir karamelisert. Deretter slenger du oppi en dæsj rødvinseddik. Bland 1 liter kjøttbuljong i sausen og la det koke opp. Tilsett 2 ss mørk sirop, nellik og laubærblad. La sausen boble i 10-15 minutter. Tilsett maizena for å få den til å tykne litt.

 

 

Frites

Skjær poteter i fin strimler. Varm opp frityrolje i en gryte. Sjekk med en trepinne om det er varm nok til å ha i potetene. Når trepinnen "bruser" i oljen er det klart.

Ha på salt og pepper etter at de er fritert.

Anbefaler å fjerne laubærblad og nellik fra sausen før man serverer. Ingen av delene er gode å tygge på...
Det er lov å slikke tallerkenen etterpå.

Server med enten sterkt øl kjøpt på vinmonopolet eller en fyldig rødvin.
Bollene kan fint fryses, det kan også sausen. Pommes friten derimot vil jeg ikke anbefale å fryse, bare tanken på opptint pommes frites får meg til å grøsse... Den er best nyfritert!

Da er det bare å trekke på seg barselbuksa med ekstra strikk i livet og hive seg over denne herlige retten. Kolesterolet fryder seg!

Bon apetit!

En herlig natt

Fredag skulle pappan ute med guttene på byen. Så smart som jeg er foreslo jeg at han kunne sove på Daniel sitt soverom da han kom hjem og så kunne Daniel sove i vår seng sammen med meg. Da slapp jeg nelig å ligge og puste i den ekle gin & tonic eimen som siver ut av han som en grønn tåke. Det er seriøst noe av det værste jeg vet. Andres fyllelukt når jeg selv ikke har drukket en dråpe. Og jeg mener jo at det er bare de andre som lukter sånn. Jeg gjør jo aldri det. Og om jeg har flaks så har han toppet det hele med en kebab i taxikøen. Noe som gir ånden et hint av hvitløk og andre tyrkiske krydderurter. Og i noen, men heldigvis få, tilfeller opplever man at den kebaben man spiste på veien melder sin ankomst når man er kommet hjem... Denne lukta er da ikke en lukt jeg ville unna mine værste fiender.

Så for å være føre var slike gasser mens jeg sover rigga jeg til dyne og pute på Daniels rom. Og så plukka jeg med meg Daniel inn i vår seng da jeg la meg.

Dagen etter sitter jeg med spørsmålet; hva er værst; fyllegass eller barnetær i nesen? For et år siden var det nemlig utrolig koselig å ha Daniel i sengen. Han lagde søte lyder og lukta baby. Krølla seg sammen i fosterstilling inntil meg og lå helt i ro. Eneste gangene han rørte på seg var da han ønska å forsyne seg fra buffeten (puppestellet).

Slik er det overhodet ikke når barnet er blitt 1 år... Han lagde ikke søte lyder, han snorka, feis og lukta ikke baby men tiss. Krølla seg ikke sammen men lå som en stjerne med armer og bein utstrakt. Og da gjerne med en fot i ansiktet mitt.

Så midt på natta begynte jeg å lure på om jeg hadde tatt riktig valg hva sengepartner angår. Men det var jo nesten som å velge mellom pest og kolera.

Misforstå meg riktig, det er jo kos å sove med lille prinsen, men det kan også blir litt mye armer og bein.

Og når han fant ut at han hadde sovet nok, (heldigvis var klokka passert 06.30) så istedet for å si mamma så stakk han fingeren i nesen og øyet mitt. Herlig. På toppen av det hele hadde han tissa igjennom bleien så laken og overmadrass var gjennomsyra.

Da var det bare å ta med seg barnet og den sprengte tissebleia på badet. Heldigvis hadde han som kom hjem fra byen den natta vett nok til å ha lukket soveromsdøra til soverrommet sitt slik at vi unngikk at farlige gasser sivet ut.

 

Mulig jeg tenker meg om et par ganger til neste gang før jeg tar et slikt valg.

Knasende godt, for store og små

Knekkebrød er alltid greit å ha i hus. Man blir fort lei av brød og frokostblanding. Men hvorfor ikke lage knekkebrødet selv? Jeg mener at når man lager ting selv vet man hva som er i. Og det man vet har man godt av..eller?

Knekkebrød er veldig sunt og veldig enkelt.

4 dl grov, sammalt rug

4 dl havregryn ( gjerne store)

1 dl saltede og ristede gresskarfrø

2 dl solsikkefrø

1 dl linfrø

1dl sesamfrø (jeg brukte økologiske)

1 ts salt

7 dl vann

litt hakkede rosiner (eller korinter om du har...)

Honning

I og med at jeg har et utrolig anstrengt forhold til rosiner så droppa jeg de.

Varmluft, 160 grader.

Bland alle tørre ingredienser i en stor bolle.

Rør inn vannet.

Derette smører du deigen, utover 2 stekeplater som er kledd med bakepapir.

Sett platen i ovnen.

La stå i ca 35 min. Ta deretter ut platen og  skjær ruter. Pensle deretter på litt oppvarmet honning over hele overflaten. Sett platen inni ovnen igjen i 30 minutter.

Utrolig gode med hvitost men også med brie og syltetøy, mmmm!

Og med en så fin boks pynter de opp på kjøkkenbenken.

Daniel fikk prøve seg på et knekkebrød. Det falt i smak til tross for at han bare har 3 og 1/4 tann å tygge det med. Men det var jo ikke fritt for at han etterlot spor denne gangen heller.Mannfolk altså..... Så her var det bare å åpne vinduene slik at småfugler og måker kunne ha nok en restefest. Og dette noteres i boka over ting mor skal gjøre i Daniels leilighet den dagen han flytter for seg selv...

I give in..

Så her har dere dagens outfit.

 

Kjipt at jeg hadde fri den dagen jeg bestemte meg for å knipse outfit-bildene...Så derfor ble det....Barseluniformen!
 Sokker fra skuffa, utrolig nok et par med lik farge. Joggebukse fra en eller annen outlet, så slitt at den nesten er gjennomsiktig i rumpa av all sofasittingen, men med et utrolig behagelig strikk i livet som tillater deg å spise mer enn et halvt knekkebrød. Singlet fra h&m, alle mødres favorittbutikk når pengene spises opp av babyen. Hettejakke fra Køben faktisk! Men fra en eller annen billigbutikk. Gjennomsyret av gammelt gulp og morsmelk som ikke går bort i vask. But who cares? Fantastisk behagelig å ha på! 

Er det ikke dette som er tingen å gjøre hvis man skal få opp lesertallene på bloggen? Er det ikke det alle disse fjortisbloggerne gjør? Tar bilder av sine "hverdagsklær" i ulike vinkler og positurer og poster de på bloggen og skriver hvor de har kjøpt klærne? Har notert meg at det da er fint å bruke trutemunn, myse litt med øynene, stikke hodet litt fram, ha en helt dysfunksjonell knekk i hoften, hånden i siden og det ene benet litt på tå. Puh, mye å huske på! Men i og med at alle disse småripsa står timesvis foran speilet før de tar disse bildene og klisser på med brunkrem, solpudder og retter håret har jeg allerede et problem. Dette har jeg nemlig ikke tid til! Så derfor måtte jeg utelate alt fra halsen og opp. Ikke representabelt i det hele tatt! Og alle disse positurene fikk meg til å miste balansen så jeg droppa det å.

Jepp det er misunnelse. På at de har så god tid til å velge ut dagens outfit, rette hår og legge make up. Selve innholdet i bloggene er jo like tomme som puppene mine etter amming. "I dag har jeg hatt tidenes verste dag! Vi fikk lekseprøve!" "Jeg knakk neglen min mens vi spiste lunsj" " Alle solariumene var opptatt, krise!!" "Jeg vurderer å slutte å blogge asså, hva synes dere lizzom?"  Og så har de jo så mange skrivefeil at det er skremmende. Har de ikke norsk på skolen lenger?

Ikke akkurat det jeg ønsker å lese med andre ord. Men tydeligvis er det mange som gjør det. For det er jo disse betakaroten-jentene med push-ups så polstret at brystvortene knapt får puste, som ligger på toppen av blogglistene. Og i tillegg har de jo nettopp uteksaminert fra barnehagen. De blir jo yngre og yngre! Da spør jeg, hvor i huleste er foreldrene til disse jentene? Er foreldrene klar over at de hver dag knipser bilder av seg selv i unaturlige positurer for å vise andre hva de har i klesskapet? Det er jo mangel på selvtillitt og bekreftelse på seg selv som gjør at de kjenner behovet for å eksponere seg. De ønsker jo sårt å få kommentarer som bekrefter at de er pene, søte etc. Og får de negative kommentarer slutter de bare å blogge. Og hvordan vet de at kommentarene de får er fra sikre adresser? Tenk på alle bildene av halvnakne småjenter som florerer på nett, klare til å lastes ned. Hvor er de smarte fjortisene som ikke ønsker å være i denne mengden? Finnes det jenter under 18 som blogger om ting som betyr noe? Det gjør sikkert det, men det er ikke disse vi ser.

Rart at vi som vokste opp uten blogg og mobil faktisk har overlevd. Vi fikk jo ikke denne "inspirasjonen" på hvordan kle seg riktig via bloggene, likevel kan jeg ikke si vi led noen nød på motefronten.

Så inntil den dagen jeg får så god tid at jeg kan rette hår og sminke meg i timesvis samt finne fram dagens "outfit" så holder jeg meg til blogging om det å være mamma. Og når den dagen kommer, altså kjapt regna om over 18 år, så vil vel tyngdekraften ha gjort et såpass stort innhogg i kroppen min at det ville vært nedverdigende og virke preventivt om jeg begynte å legge ut bilder av meg selv.



 

Fait maison

Hjemmelagde ting er morsomt og koselig. Spesielt siden det da er liten sannsynlighet for at andre har det samme. Og det trenger ikke være avanserte ting. Jeg har ikke tålmodighet til langtidsprosjekter og liker helst å lage ting jeg kan bli ferdig med på kort tid.
Og så sparer man penger på å lage ting selv. Penger spart er penger man kan bruke på alt som trengs til en barnehagegutt......

Her er et utvalg av de tingene jeg har laget den siste tiden. Og noe som er laget i fjor...

Monkey-business (stoff stiftet på lerret til barnerommet)

Dalmantinerputer til godstolen (stoff fra Ikea og gamle puter)

Innrammet tapetprøver (jepp tapet, til og med gratis, bestilt fra Sverige)

Enda flere hjemmesydde puter (gardinstoff og gamle puter = puter som matcher gardinene!)

 

Fingerprints...

Da Daniel var et par måneder gammel lagde jeg en avstøping av hånden og foten hans. Det var ikke lett for han knep sammen fingrene hele tiden og den trolldeigen var direkte grisete. Men etter mye om og men klarte vi det. Her er resultatet:

Veldig søtt ikke sant?

Jeg har tenkt på om jeg skulle gjenta suksessen nå, et år etter, for å kunne se forskjellen.

Men da sola skinte på stuevinduet mitt i dag så jeg at han etterlater seg håndtrykk overalt, så da er det vel kanskje bortkastet? Og bortkastet er det også å vaske vindu, hvis noen lurte på det...

 

Vi trenger vel strengt tatt ikke tilkalle Hercule Poirot for å finne synderen til disse....

Gleder meg til han flytter for seg selv. Da skal jeg gni hendene inn med sikkel og banan og slå meg løs i hans leilighet....

Me myself and I

Kvelder alene må nytes. Enten det er snakk om en hel kveld eller bare et par timer. Når sambo trener så må mor benytte tiden alene. Selv om det er utrolig koselig å dele sofaen med den du er glad i, er det også godt å være i eget selskap. Og ikke minst kunne være herre over fjernkontrollen! Jeg kan se på no-brain-tv, fødeprogrammer, kjærlighetsjaktprogrammer, damer som leter etter den perfekte brudekjole, sjuskete damer som får hjelp til å se ut som modeller, folk mer rare sykdommer...ja du skjønner tegninga. Setter jeg på fødeprogrammer mens mannen er hjemme må jeg nesten sette på lydløst for at han ikke skal få helt angst. I tillegg til crappy-tv kan kose meg med noe godt. Og hvis jeg får velge fra øverste hylle (og øverste prisklasse!) så blir det Ben & Jerry is. En hel bøtte. Ikke noe problem det. Så da ligger jeg mer enn jeg sitter på sofaen med bøtta i hånda og i den alltid så herlige barseluniformen. Sikkert ikke et tiltrekkende syn, men who cares? Jeg er jo alene. Og hvis jeg akkurat har sveipa over golvet med moppen, tørka litt støv og rydda kjøkken så blir smaken av is,om mulig, enda bedre.

Da er det bare å spise til kvalmen tar meg, men som oftest er bøtta tom før den inntreffer, dessverre. Is får man jo plass til uansett. Mer middag? Nei takk jeg er stappmett. Dessert sa du? Ja jeg har vel plass til et par skjeer Ben & Jerrys (et par skjeer blir ofte en hel bøtte). Isen sklir liksom rundt den andre maten jeg har spist som en iglo.
Av hensyn til lesere og sensur på nett lar jeg være å legge ut bildet av meg selv mens jeg spiser. Så derfor legger jeg heller ut et bilde som frister og ikke gir direkte avsmak ;)

Fordi jeg fortjener det!

Høstkos

Som sagt elsker jeg høsten. Jeg liker at det blir mørkere på kvelden. Det innbyr til peiskos og levende lys. I tillegg ser man ikke så lett støv og skitne vinduer. Når sola står rett på stuevinduet ser det rett og slett ut som noen har spydd de ned. Her forleden satt min sønn på kjøkkenbenken og spiste banan mens han ivrig så etter fugler og fly. Dette resulterte i vinduer med et filter av banan... Ikke vanskelig for en detektiv å finne synderen for det var fingermerker overalt. Men så lenge det er mørkt ute slipper jeg å se det. Ute av øye, ute av sinn. Og de hybelkaninene man har planlagt å drepe i løpet av dagen, blir plutselig borte på kvelden. Det samme blir reste-festen under tripp trappen.

Høsten er tid for stearinlys. Og så blir man jo så mye vakrere i lyset fra stearin. Når man ikke har tid til å sminke seg så tar man imot alt av gratis forpenelse som man kan få. Må innrømme at dette fatet med kubbelys sto farlig nær meg hele fredagskvelden uten at det virka som om min bedre halvdel merka jeg ble noe penere av den grunn. Han hvilte ganen og øvde seg på fosterstillingen under hele gullrekka. Og da han endelig våkna sovna jeg. Herlig fredag!

 

Når det blåser surt ute er det ingenting som er som å se flammene i peisen. Hva kan vel toppe det hele? Jo hjemmebakte kanelboller! Så som den dyktige husmor jeg er, smekka jeg sammen en deig søndag morgen. Og det er ikke tvil om at deigen får heva seg hos meg, både for og etterheving. Når man har en som krever oppmerksomhet og som roper "mamma" og prøver å dra av meg barselbuksa hvert 4.sekund så har man ikke mulighet til å stå ved kjøkkenbenken. Så da ble det dobbel forheving og trippel etterheving. Men resultatet ble knall og en bolle ble som en middag. De smakte, om jeg må få si det selv, like godt som det visuelle. Så om ikke nybakte boller og lyset fra stearin gjør susen så gjør ingeting det!

 



 Med pledd over skrotten, peisen på badstutemperatur, levende lys, kanelbolle og nytrukket te senker roen seg i kroppen og rumpa ned i sofaen.

Trondheim

Helgen 17-21.oktober tilbrakte vi i Trondheim, verden herligste by. Vi kosa oss veldig, helt til jeg fikk det som trøndere kaller "farrangen". Trodde faktisk det var matforgiftning, men for ikke å sverte noen spisesteder og i mangel av håndfaste bevis så velger jeg å tro det var "farrangen". Det høres mer ut som en fjorarm på vestlandet. Bare prøv å si ordet med skarre R. For resten av landet er det bedre kjent som omgangssyka/sjuka, eller verdens mest effektive slankekur. Og mye rimeligere enn de detox-kurene du får kjøpt på helsekosten. Fungerer på samme måte som detox24 hvor du i løpet av 24 timer tømmer hver krik og krok i kroppens fordøyelsessystem, bare at du iekk behøver å bruke flere hundrelapper på det. Oppsøk noen som har farrangen og du har faktisk tjent de pengene!
Jeg klarte rett og slett ikke holde på verken vått eller tørt, alt gikk ut. Du føler deg nesten som en new born dukke som blir fora med drikke. Straight through, for å si det sånn.
Uten å skulle utdype med flere intime detaljer er det bare å si at det ikke akkurat er en sykdom man oppsøker eller ønsker å få. Det var et punkt, natt til lørdag, jeg faktisk trodde jeg bare besto av skinn og bein. Som en sånn underfora jente som slentrer seg ned catwalken og du hører beina klapre som kastanjetter samtidig som hun skjelver på høye stiletter.
Unner ingen å få denne elendigheten. Og man høres faktisk ut som man er mye sykere hvis man bruker den trønderske terminologien; Farrangen. Jo mer jeg sier ordet jo værre blir det. Nesten så jeg merker jeg blir uvel..
Det var faktisk litt kjipt å bli syk i helgen. Er man syk i en ukedag får man jo faktisk betalt for det! Man kan jo gjøre som sikkert mange har gjort allerede, ringe og melde seg syk på mandag fordi man var syk i helgen. Bruker du da det trønderske ordet tipper jeg arbeidsgiver ikke tørr å si annet enn god bedring. "Du, jeg hadde farrangen i helga så jeg holder meg hjemme i dag". "Ja jøsses, ikke noe stress, vi klarer oss vi altså, ta den tiden du trenger".

Men jeg rakk å se litt av vakre Trondheim før jeg begynte min grundige studie av mine foreldres porselenstoaletter. Det ble blant annet disse bildene. Tatt på morgenkvisten fredag.

Min lille kunstner

Da har ukene i barnehagen betalt seg i materiell form. Da vi var på FN-dagen som barnehagen arrangerte forrige onsdag, fikk vi som foreldre, muligheten til å kjøpe kunst som våre små skjønne hadde laget. De fleste hadde malt malerier, mens Daniels avdeling hadde laget bomullsbukker. Da kommer nok spørsmålet; hva er en bomullsbukk? En bukk laget av bomull? Vel, en bomullsbukk er en klump grønnmalt bomull med øyne som er limt oppå to ispinner. En grønn hybelkanin på langrennsski synes jeg var mer passende navn. Men bomullsbukk fungerer fint det å.
Ingen tvil om at kunstneren selv var stolt av sitt verk. Jeg betalte villig 50 kroner for bukken og la den sirlig ned i veska så den ikke skulle bli ødelagt. Hadde noen spurt meg om å kjøpe noe slikt på en butikk hadde jeg ledd de rett opp i trynet. Men det er utrolig hva man er villig til å bruke penger på når det er våre skjønne små som har laget det. Jeg kunne ikke se meg mett på denne bomullsbukken. Jeg var så inderlig stolt av at det faktisk var min sønn som hadde laget den!
Flaks at den var grønn i tillegg, for jeg har et par grønne elementer som går igjen i stua. Grønn stor skål på spisebordet, grønne kubbelys og grønne planter. Så bukken skled liksom greit inn med resten av interiøret. Jeg tenkte jeg skulle gi beskjed til ped-leder i barnehagen om hvilke farger de bør fokusere på når Daniel skal lage ting i fremtiden. Utrolig dumt å komme drassende hjem med noe som ikke kan settes fram fordi det rett og slett skiller seg ut fra mitt designerhjem.

Så da er det bare å gleder seg til de fremtidige kreasjoner. Vil jo selvsagt ta imot alt med åpne armer, men jeg kan jo ikke henge opp og sett fram absolutt alt. Da er det godt at det er sånne ting besteforeldre elsker å få i jul- og bursdagsgaver!

Ingenting i verden kan gjøre meg så sliten og trøtt men samtidig så uendelig lykkelig som det å være mamma



Høstmat

Høsten er en herlig tid. Da kan man endelig finne fram stearinlys, gjøre klar peisen for vedfyring og krølle seg sammen i sofaen med teppe og varm drikke. Den friske høstlufta rensker godt opp i kroppen. Så når man har en morgenfugl i hus var jeg ute på trilletur før verden hadde våkna på lørdag. Du vet det er tidlig når de få menneskene du møter sier "god morgen" til deg og smiler. Folk som står tidlig opp smiler nemlig. Sier noen "hei" utpå ettermiddagen vil du gå og gruble resten av turen på hvordan den personen kjenner deg. Det er fire typer mennesker som går tur så tidlig på en lørdag. De med hund, de med små barn, pensjonister som både har rukket frokost og lunsj før de går ut, samt menn i midtlivskrise og kondomdrakt på jakt etter den perfekte kropp og kondisjon.
Vi fikk mata endene med brød, fått måker litt for nær oss og fornyet energi til resten av dagen.

Høsten er tegn på at vinteren står for døren. Og vinteren er min favorittårstid. Selv om det er kaldt er det så utrolig vakkert. Så lenge det er snø og kaldt, ikke slapseføre og plussgrader... Men med høst kommer også snørr. Og for å bekjempe snørra trenger vi vitaminer. Masse vitaminer.
Grønnsakene er på sitt aller beste på høsten. Og de kan vi bruke for å beskytte oss mot snørra. Selv har vi gått og vært småsnørrete hele gjengen, merkelig nok begynte det rett etter at Daniel hadde starta i barnehagen...mulig sammenheng? Så nå kjører jeg på med Biovit, tran (kun jeg som tar det altså, de to andre kaster opp og brekker seg, pyser..), fiskemiddager, frukt og grønnsaker. Så skal vi se hvem som vinner kampen.
Foreløpig leder barnehagebakteriene 1-0.

Fant ut at jeg hadde endel grønnsaker i kjøleskapet som burde blitt brukt, samt et stykke kjøtt og noen pølser som ligger godt nedfrosset i fryseboksen. Så da kobler jeg alt dette sammen og lager en herlig høst-kjøttsuppe! Poteter, gulrøtter, blomkål, brokkoli, sukkererter, chili, løk, vårløk, kålrot, kål og rosenkål ble offer for kniven. Kjøttet delte jeg i små terninger. Pølsene ble også til terninger. Alt oppi gryta sammen med grønnsaksbuljong. En herlig rett som fint kan fryses eller spises dagen etterpå.

Herlige farger og nydelig smak !

Ny matboks med pannekaker i!

Jeg kjøpte ny matboks til småen her forleden. Blafre har så utrolig mange fine matbokser som rommer mye. Da jeg laga matpakke i den gamle boksen måtte jeg nesten sette meg på lokket for å få den igjen, så da var det ikke vanskelig å forstå at det nå trengs en større. Jeg fikk jo kun plass til 1,5 brødskive, litt frukt og 3 rosiner i den forrige.

Kan kjøpes hos Sprell.no eller T.I.N.Y-shop.
Skikkelig retro-look, så nå mangler vi bare cordfløyel bukse med sleng og en strikkavest i brunt og oransje. Det er jo forresten ikke noen matboks, det er en matkoffert. Og når de andre barna i barnehagen har slike så kan jo ikke min prins være dårligere :) Det morsomme er jo at kofferten nesten er større enn barnet. Kommer jo til å måtte slepe den etter seg inn på avdelinga. Mulig de burde tenkt på å utvikle en utgave med hjul....

Så kom utfordringen; hva skal jeg fylle denne med på sin første reis til barnehagen?
Da dukket ideen om pannekaker opp. Men jeg skal ikke skryte på meg denne ideen helt selv. Så nemlig at en annen i barnehaget hadde det i matkofferten sin. Og det smilet som bredte seg om munnen da han åpna kofferten var ubetalelig. Så i morgen blir det Daniel sin tur til å vise frem kunstene til sin mor.

Oppskrift? Jepp, værsågo!

3 egg
2dl mel
3dl grovt mel
1dl havregryn
6dl melk
litt kardemomme eller kanel
bær eller frukt raspet eller i små biter

Miks altihop og la svelle i 15 minutter. Stek i smør.

Jeg stekte disse etter at Daniel hadde lagt seg og lot de ligge under en kopphåndduk (et veldig trøndersk ord som betyr klede eller det du tørker koppene med om du vil). Det lukta jo godt på kjøkkenet og da min bedre halvdel, med meget lavt blodsukker, så at det lå noe under kopphåndduken klarte han selvsagt ikke holde fingrene unna. Jeg prøvde å si at det var eple i (noe han ikke liker å spise varmt), men jeg tror blodsukkeret hadde tatt over kroppen hans, så det lot ikke til å hindre ham noe nevneværdig. To pannekaker fikk han trykt i seg. Så da kan man konkludere med at de også passe fint for voksne!

Pannekakene ble en stor suksess hos junior også og da jeg åpna matboksen etter en dag i barnehagen var den like tom som en students kjøleskap.

Hadde det ikke vært for at jeg får lunsj på jobb, ville jeg nok ønska meg en sånn boks jeg også, dog med et litt mer feminint design <3

Je ne veux pas travailler...

Jo det vil jeg! Jeg vil jobbe, bruke hodet og mine skills! Føle meg nyttig og at jeg er god til noe. Ikke det at jeg har følt meg unyttig eller udugelig mens jeg har hatt permisjon, men det er noe annet med den følelsen man har på jobb. Jeg har elsket hvert sekund av dagene hjemme, men nå var både jeg og Daniel klar for jobb og barnehage.
Jeg skal jobbe mandag til onsdag fram til januar, deretter blir det hver dag. På den måten får jeg en myk start og Daniel slipper å gå hver dag i barnehagen.

Mandag var det altså klart for første dag på jobb. Søndag kveld ble derfor brukt til å forberede mandagsmorgen. Matpakken til prinsen ble laget, klær til oss begge ble nøye gjennomgått og lagt fram, middagsplan for hele uken ble laget samt handleliste skrevet.
Mandag morgen gikk utrolig greit. Daniel spiste godt med frokost, var villig til å ha på bleie samt klær (!!), uten å vri seg som en ål rundt på stellebordet. Så med magen full av sommerfugler ble han avlevert i barnehagen, eller oppbevaringen for barn som jeg noen ganger føler det er, og jeg kunne stille meg i tidenes bilkø. Jeg hadde jo faktisk glemt at man må ha tålmodighet for å komme seg til jobb.

Jeg følte at tiden på jobb hadde stått stille siden 26.auguast 2011. Det var som om det hadde vært helg. Ikke mye var forandret. Jo, vi hadde fått ny kaffemaskin, sånn skikkelig nymotens med sjokomelk, espresso og cafe melange....Men likevel koker de kaffe på trakteren, skjønn det den som vil. Jeg skled inn i miljøet og omgivelsene som en kameleon og tenkte at dersom jeg prøvde hardt nok så hadde de andre glemt at jeg hadde vært borte i over et år. Jeg skvatt hver gang noen ble overrasket og glad over å se meg igjen. Passord og innloggingsid'er var selvsagt runnet ut i morsmelka, men de på IT må jo ha noe å gjøre de å.

Så når alle tilganger var på plass var det bare å sette i gang. Vel, man glemmer litt etter et år. Utrolig hvor stor del av hodet som blir tatt over med annen info i løpet av permisjonen. Jeg har jo stålkontroll på hvilke bleier som holder best, hvor mye grøtpulver kontra vann jeg må bruke for å få perfekt kombo, hvilken sinksalve som funker og hvilken cafe som kan huse 4 barnevogner samtidig. Det føltes som jeg satt der og jobba med venstrehånda. Det gikk framover men i et meget sakte tempo. Men det gjorde ikke så mye for første dag etter permisjon bør man helst ikke ha for høye ambisjoner om å få gjort så mye. Hele veien kom det folk bort til meg for å ønske meg velkommen tilbake, spørre om hvor mye jeg skulle jobbe, hvordan året hadde vært, om jeg hadde en snill unge (hvem i herrens navn svarer vel at "nei jeg var så uheldig at jeg fikk en slem en jeg!"), om han trivdes i barnehagen og om det var fint å være tilbake ("nei du, det er faktisk det er helt forferdelig å være her"). Det hadde nesten vært bedre å satt opp et sånt wipe-board ved siden av pulten hvor jeg skrev ned svarene på alle spørsmålene. Alternativt; kalle inn til fellesmøte. Følte jeg svarte på det samme hele tiden.

Tror dette blir noen fine høstmåneder. Synes faktisk det er godt å kunne komme hjem fra jobb, nyte middagen og leke med prinsen. Utrolig hvor mye mer man setter pris på ettermiddagene og helgene når man jobber!

Baguette de pommes!

Heiv sammen en deig på torsdag kveld! Var en stund siden sist gang jeg bakte så nå var det på tide. I tillegg synes jeg min popularitet som husmor hadde sunket langt nedpå skalaen grunnet mangel av fersk bakst, samt at det stadig summer setninger som "åh jeg har så lyst på noe godt, kanskje brød eller boller?!" rundt i huset...Så da måtte jeg tilslutt bare ta hintet. Og man blir utrolig poppis når man baker altså! Samtidig så elsker den bakelukta som fyller huset. Det blir jeg i godt humør av :) Men jeg synes det ble litt sent hvis jeg skulle heve deigen samt steke brødet samme kveld, hadde jo ikke kommet i seng før etter skjønnhetssøvngrensa. Så da lot jeg den heve til fredag morgen, så bakte jeg den ut og stekte brødet da. Et skikkelig morrabrød faktisk..!


Eplebaguette for barn: (og voksne da så klart)

25 g fersk gjær
2 dl lunkent vann
2 dl kulturmelk (eller vanlig melk om man ikke har kultur)
1 ts havsalt
1 ss honning
2 store grovrevne epler
100 g grovt mel ev havregryn eller begge deler
400 g hvetemel

Rør ut gjæren i vann, ha i melk, salt, honning og eple. Rør inn det grove melet og litt av det fine. La det trekke i 15 minutter. Ha i resten av melet og elt deigen godt. La den heve i 45 minutter. Form den så til et avlangt brød. Etterhev i 45 minutter og stek i ovn på 225 grader i 10 minutter, skru ned varmen til 175 grader og stek ytterligere i 15-20 minutter.

 

Namnam! Luktet fantastisk godt! Og det ble mottatt med applaus faktisk. Han stappa i munnen og klappa med hendene. Herlig! Delte brødet i fire biter som jeg putta i frysern.
Det er selvsagt mulighet til å bruke noe annet enn eple. Rosiner, nøtter (det skal ikke små barn ha, men voksne kan fint spise det), most banan e.l.
Jeg kunne fint ha hatt i enda mer eple for det ble ikke sånn utprega eple-smak på brødet.

IHerb...igjen....

Da var snacksen fra sist pakke fortært, så da var det bare å hive seg rundt og shoppe mer. Denne gangen ble det frokostblaning (som fint kan spises som tørr snack), ostepop (uten salt selvsagt),  tørket eple/gulrot og tørket frukt-hjerter.

Mitt testpanel (Daniel) har nå fått smakt på alt. Resultatet ble slik:

Ostepoppen: terningkast 6. Meget stort nam, enkel å holde i, enkel å tygge selv uten tenner. Litt minus at man lukter fis av fingrene etterpå...

Frokostblandingen: terningkast 5. Nam. Kanskje best for de med tenner. Vi prøvde det bare tørt uten melk. Blir nok lettere når den får ligget litt i bløtt før man spiser.

Tørket gulrot/eple snack: terningkast 3. Litt usikker på om han likte det. Han spytta ut første bit, men spiste den andre.. Det var ganske sterk smak på de. Må nok gi de litt tid.

Tørkede frukthjerter: terningkast 5. Litt harde å tygge, men han fant ut at det gikk an å suge litt på de først og så tygge etterpå. Da ble det veldig nam.

Så; løp og kjøp!!

Som sagt tidligere:
Finner du noe du kunne tenkt deg kan du gjerne bruke koden for rabatt NUY553 (-5$).

Tidsklemma!

Når man skal få tid til å være mamma, kjæreste, husmor og jobbe kan man ikke ta ting på sparket. Man må planlegge til en viss grad for å komme seg ut av tidsklemma.

Har du ikke valgt bort tidsklemma ved å la mannen stå for inntekten? Er du en mamma som faktisk går på jobb? Har du heller ikke vaskehjelp? Da er du faktisk en av veldig mange kvinner. Men hvordan skal man få tid til alle de jobbene en mamma faktisk har i tillegg til vanlig jobb? Jeg tror god planlegging og effektivitet er nøkkelen. Og det ser ut til å fungere fint enn så lenge. En kalender med plass til å skrive endel er et nyttig verktøy. Hva med en wallsticker som viser hver dag en hel måned som man kan skrive på med kritt?

Denne vil gjøre seg godt i gangen når den blir ferdig :) Og da kan alle ta en titt på den før de går ut og når de kommer hjem.
Fyll inn møter, cafeturer, besøk, reiser, legebesøk, bursdager eller bare små søte ord. Samtidig er det en fin måte å planlegge middager på. Og om man planlegger middager uke for uke blir det også mye rimeligere! Sett av noen minutter søndag kveld etter at barna er i seng og lag en ukesmeny. Jeg bruker appen til Rema 1000. Veldig mange gode retter som faktisk ikke koster skjorta. Lager du en ukesmeny søndag kveld kan du ta med deg handlelappen mandag ettermiddag og kjøpe alt dere trenger. Brød og melk må du nok belage deg på å handle sånn innimellom. Besøker du samtidig hjemmesiden til Coop Obs! kan du sjekke om de har noen fine tilbud sånn at du samtidig kan spare litt penger. Ofte har de tilbud på ting man bruker mye av som for eksempel toalettpapir og vaskemiddel. Og her i huset skulle man nesten tro man spiste dette til middag eller har vond mage konstant for det forsvinner utrolig fort. Da er det greit å kunne hamstre når det er på tilbud. Utrolig tilfredsstillende å kunne ha et lite "lager". Nesten så jeg blir en liten "horder" når slike ting er på tilbud. Da kommer gnieren fram i meg kan du si.

Alternativet til god planlegging er jo at du må dra med deg en sulten og trøtt unge inn på butikken etter at han er henta i barnehagen. Ikke akkurat det perfekte shoppefølget. Du skal planlegge dagens middag samtidig som du sleper med deg et barn med stadig sviktende føtter og sutrestemme igjennom hele butikken. Da handler man nok ikke alltid like smart og ender kanskje opp med en grandiosa eller grillpølser bare for å bli ferdig. Ikke at noen av disse alternativene aldri har satt sine ben på mitt kjøkken, men når de blir stamgjester bør det kanskje ringe en bjelle.

Kanskje kan du planlegge en middag som lar seg spises to dager på rad? Hva med lapskaus, en gryte eller lasagne? Alle disse alternativene kan bli restefest dagen etter. Og ingen dør av å spise det samme to dager på rad. Vel, han jeg deler postkasse med tror det, men da er det bare å være smart. Kamufler gryteretten i en ildfast form og dryss over revet ost. Han merker ikke at jeg bare har "pimpet" opp maten fra dagen før;)
Et annet tips er å forberede middagen kvelden før. Du kan fint kutte opp grønnsaker o.l. og oppbevare i en boks i kjøleskapet natten over. Så sparer du tid når du kommer hjem fra jobb.

For å gjøre morgenen litt raskere kan det være lurt på legge fram klær til seg selv og barna kvelden før. Det hender også at jeg dusjer på kvelden så sparer jeg de minuttene på morgenen. Matpakkene kan også smøres kvelden før og oppbevares i kjøleskapet.
Jeg liker ikke å gjøre husarbeid i skippertak. Så når jeg har lagt fram klær til neste dag, forberedt middag, dusjet og lagd matpakke til prinsen tar jeg en kjapp runde i huset. Alt dette mens min bedre halvdel ligger i fosterstilling på sofaen, ser fotball eller oppdaterer "oss" på nyheter og vær på nett...
Tøm skittentøyskurva, vask av kjøkkenbenker og ta oppvasken. Tenk hvor mye bedre det er å stå opp når kjøkkenet skinner! Kanskje kan du avskjedige noen ekstra leietakere ved hjelp av støvsugeren? Så kan du sveipe over med såpevann dagen etter. Hvis det er igjen noe av kvelden, eller av deg selvsagt, er det bare å plante rumpa i sofaen. Etterhvert er du så ruttis at disse tingene går veldig fort så du har masse tid til å pleie deg selv.

Jeg liker hverdagene, en slik A4 hverdag er faktisk ganske fin. Så fremt man har gode rutiner om morgen og ettermiddag, planlegger litt hva mat og klær angår så kan hverdagen bli veldig behagelig. Tenk å spise frokost sammen, komme hjem på ettermiddagen og spise midddag rundt kjøkkenbordet og prate om hva som har skjedd på jobb og i barnehagen. Dette ser jeg fram til. Om det ikke alltid blir så rosa som man selv ønsker eller som man leser om i bloggene til disse perfekte husmødrene som har valgt bort tidsklemma, er det likevel vår hverdag.

Matpakke til prinsen

Siste mote innen matpakke nå er at det skal være så overdådig, økologisk og sunt. Og man bør helst kjøpe en bok om hvordan lage matpakker til barna. Ikke alle har flere timer på morgenkvisten til å skjære ut tomater slik at de ser ut som små giraffer, steke omeletter eller bake sunne muffins. Barnas forventninger blir jo høyere for hver dag som går og det skulle ikke forundre meg om det pågår en intern konkurranse mellom barna om hvem som har kulest matpakke. Så hva skal han si, han stakkaren som "bare" har vanlig skive med ost på? Han har vel kanskje ikke en mor som har "valgt bort tidsklemma" ved å gå hjemme hver dag og kan tegne sommerfugler og pirater på mellomleggspapiret.

Jeg er enig i at man må prøve å variere maten til barna. Men det betyr ikke at man behøver å ta helt av hver dag. De har gått av noen "grå" hverdager også. Brød med ost, kaviar, makrell i tomat, leverpostei og skinkeost er helt akseptert hos min sønn og sånn vil jeg det skal fortsette å være. Men innimellom kan det være moro med noe litt ekstra i boksen. Men det trenger ikke være veldig komplisert eller ta så lang tid at du må stå opp før avisbudet.
Hva med å legge ved noen små cherrytomater, druer, eplebiter, rosiner, babygulrøtter etc.

Jeg tenkte å variere brødskiva og fant en oppskrift på epleblinis. Jeg modererte oppskrifta litt slik at den ble mer "barnevennlig". Dvs jeg tok bort sukker. Egentlig kunne jeg jo ha kjørt på med sukker, det er jo de i barnehagen som får slite med det...

1 egg
1/2 ts kanel
3,5 dl hvetemel (kan fint kombinere med havregryn)
2 ts bakepulver
2,5 dl melk
2 revne epler

Egg og kanel piskes godt sammen. Sikt inn det tørre og bland inn melk og epler. La røren stå litt. Stek små blinis i usaltet smør.

Jeg laga røra på kvelden og så stekte jeg blinisene mens minien spiste frokosten sin.

Matboksen var i alle fall tom da jeg henta han i dag så det må vel bety at enten likte han de veldig godt eller så bytta han de bort mot en annens matpakke. Sannsynligheten for siste alternativ er vel heller liten med tanke på at han så vidt har passert 1 år...

Barnehagegutten

Å få barn må være noe av det mest egoistiske man kan gjøre. I alle fall var det sånn det føltes på mandag, barnehagedag nr 1. Her har vi satt et barn til verden som vi faktisk ikke klarer å passe på selv. For at vi skal kunne jobbe som før må man da sende barna i barnehagen. På mandag skurret det litt i hodet mitt at jeg hadde satt et barn til verden som jeg faktisk ikke skulle passe på selv...
Men når man ikke gifta seg med en fotballproff eller har en kropp som er salgbar, så må man nesten jobbe.
Hele kroppen verket av dårlig samvittighet når jeg bar prinsen ned på stua mandag morgen og han krøp bort til lekene, uvitende om at han snart skulle bli tatt med til en ukjent plass med mange barn og foreløpig utrygge omgivelser. Han smilte og heiv innpå med brød, ost og melk. Han lurte vel på hva han og mamma skulle finne på den dagen. Får sånn har det jo vært det siste året. Det har bare vært Daniel og mamman på dagtid. Kos, lek, gråt, latter, tørre bleier, ekle bleier, snørr, melk, baby lukt, sur lukt, ja alt fra nederst til øverst i skalaen i barselboblen.

Første dag i barnehagen går fint. Men den varer da kun i en time og jeg er tilstede hele tiden. Dag to blir desto værre (for mor). Da ble han værende igjen mens jeg skulle vente på pauserommet. Intens surfing på mobilen, to store kopper svart kaffe, rask gange frem og tilbake samt at ørene var innstilt på å høre den minste lyd. All gråt ble analysert ned til minste detalj for å finne ut om det var "min". Etter 45 laaaange minutter kunne jeg komme ned. Da hadde han oppdaga at mamman virkelig var borte. Så kom dag tre. Etter at barnehageonkelen hadde sagt to ganger at "du kan sikkert gå nå" så følte jeg meg relativt overflødig. Selv om jeg fint kunne ignorert det. Så da tok jeg veska i hånda og slepte meg ut av barnehagen og til bilen. Jeg hadde klump i halsen og følte meg som tidenes værste mor som hadde etterlatt min forsvarsløse baby alene."Vi ringer når han våkner fra duppen". Okey. Jeg gikk med mobilen i hånda hele tiden. Sjekka at den var på og at lyden sto på max. Befant meg hele tiden i en radius på 5 minutter med bil unna. Så da den endelig ringte svarte jeg vel før han hadde hørt summetone. Jeg brøt alle fartsgrenser på veien til barnehagen. Til min store forskrekkelse strakte han ikke hender mot meg. Han kunne fint ha vært der litt til. Vel hjemme diska jeg opp med nektariner og druer for å dekke til min dårlige samvittighet.

Fredag da jeg henta han fikk jeg høre at Daniel hadde vært med å laga lunsj til resten av avdelinga. Delt opp og ordnet grønnsaker til fiskesuppa. Jaha!? Han gjør jo ikke en dritt husarbeid hjemme, men i barnehagen, da skal han liksom hjelpe til!? Potensialet er virkelig tilstede så da er det vel bare å lage arbeidsliste og lokke med ukelønn;)

Det er mange som kommer med formaninger om at barn ikke har godt av barnehage før de er 3 år. Og at man allerede før man blir gravid bør spare penger og planlegge slik at man har mulighet til å være hjemme med barnet til de er "klare" for barnehage. Det er ikke alle som har mulighet til å gjøre dette og heller ikke alle som ønsker å gå hjemme for den del. Mange ønsker faktisk å fortsette sine karrierer. Og jeg tror barn har godt av å få en følelse av at det faktisk finnes en annen verden enn mor, far og barn-verdenen. Verden vil by på utfordringer og man må være beredt på det. Og hvilken annen måte er det å forberede seg på det enn å faktisk møte verden? I barnehagen lærer de å sosialisere seg med andre barn, ta hensyn, forholde seg til hva som er rett og galt samt andre autoritære personer. De blir godt rustet for livet som venter.
Nå sier jeg ikke at barnehage er det eneste riktige alternativet. Som mor vet man hva som er best for sitt eget barn og velger man å gå hjemme så vet man at det er det beste. Hadde jeg som sagt sittet på Kaptein Sabeltanns skattekiste eller hatt sugerør inn i mannens konto hadde jeg kanskje valgt å være hjemme og heller tatt han med i åpen barnehage (les: cafe og shopping) eller lignende. Men jeg vet det egentlig ville være å dekke mine behov for det er jo jeg som gjerne vil være sammen med ham.

Med barnehagestart følger snørr. En udødelig kombo som jeg egentlig ventet på. Og der kom den, to dager etter han begynte. Men når de lever og ånder for "mitt er ditt"-filosofien er det vel ikke annet å vente. Godt man ikke vet alt de får i seg av bakterier i løpet av en dag. Men immunforsvaret skal bygges opp så det er bare å kjøre på! Dersom noen har vannkopper kommer vi gjerne og forsyner oss av viruset. Greit å bli ferdig med det liksom.

Det er rart å se den tidligere så hjelpesløse prinsen min holde i matboksen mens jeg følger ham inn til de andre barna. Jeg er stolt jeg, ikke redd (eller jo litt, hvem er det jeg prøver å lure), men mest stolt, av den store gutten min som er klar for den store verden.

Nytt dongeriskjørt!

Sommeren er over og tradisjon tro pakker jeg nå unna alt av sommertøy ned i esker og sier velkommen til min høst/vinterkolleksjon. Mye av det jeg har i denne kolleksjonen har jeg ikke brukt på nærmere to år fordi jeg i fjor på denne tiden måtte ha amme-vennlige klær, klær som var behagelige da man kun går hjemme, klær til å gå tur i; ja kjapt regna; barseluniform. Men når man da åpner eskene i håp om å finne masse kult blir man ofte skuffa. Det som var kult for to år siden er ikke kult nå lenger. Det sier i allefall de som har greie på det. Og selv om jeg ofte prøver å ignorere det faktum at man må kle seg i det siste som har slept seg ned catwalken, så er det faktisk ikke å forakte å kunne røske opp i garderoben av og til. Man blir nesten rusa når man går rundt på kjøpesenteret med lengre armer enn da man kom på grunn av alle posene! Men som sagt; nå er vi på sparebluss så da må man se på eskene som en utfordring. Ikke kast noe eller gi det til Fretex før du har prøvd å gjøre plagget til et tidsriktig plagg!

Så i dag ble det et par supervide Lee bukser som måtte bøte med beina. En enkel og grei prosess, så fremt symaskina gjør som man vil. Legg buksa flatt, pass på at beina er rette.

Klipp med stoffsaks rett over der du ønsker. Så klipper du opp innersømmen slik at du åpner beina. Legg så beina sammen slik at du får et skjørt, sett i nåler og sy igjen. I og med at ei bukse med sleng har A form vil du kanskje oppdage at det blir en åpning nederst på skjørtet som du ikke får dekket. Enten lager du da skjørtet kortere (for de ekstra vågale!) eller så kan du klippe til en passe bit fra de amputerte beina som du syr på. Pynt gjerne skjørtet med nagler eller annen bling for å få en rocka look. Et tips er også å putte skjørtet i tørketrommelen slik at du får en frynsete kant nederst.
Dette hørtes jo veldig enkelt ut. Jeg var godt i gang med syinga da maskina plutselig bestemte seg for å streike. Dongeri er nemlig et ganske tykt stoff og det kan være lurt å bruke nål tilpasset det stoffet du syr på. Så nåla mi bøyde seg og kasta håndkleet. Og når jeg selvsagt ikke har noen backup nåler liggernde sirlig i en skuff på loftet merket "Nåler", så måtte jeg bare pakke bort symaskina. Men jeg lot meg ikke stoppe så jeg sydde resten for hånd. Jeg liker å bli ferdig når jeg først har begynt på noe og denne gangen var intet unntak!

Jeg slengte på litt bling og vips var den klar!
Fortsettelse på resten av eskene følger!

Charterliv, part two

Det er nok av artige skruer til å fylle hundre blogginnlegg i et ferieparadis som Kreta. Og da tenker jeg ikke på de innfødte. Nei, da tenker jeg på den gruppen mennesker som hver sommer setter seg på flyet for å besøke landet de kaller "syden". Disse høyrøstede, øldrikkende, solbrente folkene som oppfører seg som russ som akkurat har fått russedressen på. Alle hemninger ble etterlatt på flyplassen sammen med klessmaken. De er på stadig jakt etter områdets billigste restaurant hvor man helst får norske flagg på bordet. Et hån mot flagget vårt synes jeg. Og ikke ser det videre smart ut heller. Så sitter de der på utstilling og spiser med flagget imellom seg mens turistflokken som går forbi nesten kan røre maten deres. Men vi nordmenn blir jo lett sjarmert av sleipe kelnere som lirer av seg et par gebrokne norske fraser mens de geleider deg inn på restauranten. Der menyen er oversatt til alle nordiske språk ved hjelp av google translate. Deriblant en vinner på barnemenyen var for eksempel "varm hund". Sikkert kjempenam!
Enda bedre er det hvis restauranten reklamerer med "norsk" mat. Samt har en tv som viser norske kanaler. Og ikke minst norsk fotball...enhver norsk kvinnes drøm om en romantisk ferie går i dass der. Med mindre du er en inntørka rullingsdame med whiskyrøst og medlemskap i Kjernen.
Vi vil helst ha det "som hjemme" når vi er borte. "Gyros" sa du? Serveres den med brun saus og erter?

Turistene forventer å spise seg mette på minst mulig juros og hvis man får mye mat, mye saus, mørt kjøtt samt gratis raki (som smaker så vondt at den må ha vært brent på gamle levninger) og formkake (jess det er plasser som serverer det) så gnir de seg på lommeboka og tømmer glasset.
Og istedet for å kjøpe en iskald pils med rim på glasset i baren, så har de en bærepose full av lunken øl som de kjøpte på supern i går. Men for enkelte virker det ikke som det er smaken som er der viktigste, det viktigste er å bli brisen og artig. For da synes alle andre jeg er artig å, i hvertfall tror egoet det. Det er jo ofte like oppblåst som madrassen de dupper rundt på.

Er det noen som har gått ut hjemme og spist uten skjorte eller iført kun bikini og speedo? Nei vel, men hvorfor blir det plutselig så normalt i syden?? Greit nok at man spiser i mellom stekingen i sola, men for at andre skal kunne beholde maten og appetitten er det å foretrekke at man tar på seg noe som dekker litt til. Et festlig syn når man sitter på strandbaren og ser alle damene med våt bikini under t skjorta. Ser jo ut som samtlige har melkespreng!

Så er det alltid noen som skal gjøre så mye ut av seg. Bruke dobbel utestemme, hoie og skrike i bassenget, hive nedpå med paraplydrinker og le av alt de selv sier. Ofte oppdager jeg at disse menneskene kommer fra Trøndelag, dessverre. De går ekstra bredbent, med rullings i den ene hånda og pilsen i den andre. Lett krusete hockeysveis og solskille etter en sommer med tennissokker og en liten trang dongerishorts som akkurat skjuler familiejuvelene. De observerer andre med samme dialekt like raskt som en fluesnapper og kaster seg over byttet. Og etter et par minutters prat finner de garantert ut at de har felles kjente. Så klapper de hverandre på ryggen og tar en skål for det. De blir sittende på hver sin solseng og prate om Rosenborg og den ellendige trøndersommeren lenge nok til at kroppen forvandles fra blålilla til griserosa. Hvilket resulterer i at resten av ferien tilbringes på terrassen med gresk yoghurt smurt på frontpartiet.

Nordmenn er og blir noen spesielle sjeler når de nærmer seg den sørlige halvkule. Og selv om man påstår at globaliseringen gjør verden mindre og folk mer like så tror jeg vi nordmenn alltid vil være enkle å få øye på når vi er i vårt favorittland "syden".

Kreta, vårt ferieparadis!

Å kunne dra på ferie med de to beste guttene i verden er et stort privilegium! Selv om dagene ikke består i mye annet en sol, bading og god mat, nyter jeg hvert sekund. Og det å se at den minste koser seg er verdt alt. Kryper rundt i bare bleia, ut på terrassen og inn igjen. En følelse av frihet han ser ut å elske. Enn å kunne ha det sånn hver dag. Men enn så lenge, før hverdagen innhenter oss med jobb, barnehage, skitne klær og planlegging, så må vi bruke hvert minutt vi har her i det kretiske paradis.
Ferie med og uten barn innebærer ikke de store ulikhetene. Du kan selvsagt ikke gå bananas med paraplydrinker, drikke Raki til mornings eller sove ut rusen på stranda, men det er vi vel ferdige med når man passerer det gyldne 30-tallet. Vi står opp før hanen fiser (faktisk så tidlig at vi kunne sittet nakne på terrassen..) spiser god frokost (vi har med havregryn fra Norge), tar en trilletur for å oppdage nye steder og se på naturen og befolkningen, vi soler oss mens minien sover formiddagsduppen, spiser god lunsj, leker i bassenget, nyter kald pils eller vin mens ettermiddagsduppen gjennomføres og går ut og spiser middag før han skal legges for kvelden. Resten av aftenen koser vi oss på terrassen med god vin, eller en gin tonic dersom vi tar den helt ut. Kunne ikke blitt bedre. Vi får faktisk tid til å være kjærester!  Ferie med barn er enda bedre enn å reise alene. Nå kommer det jo an på hvor krevende barn man har, men vår liker å sitte under parasollen og leke. Og ikke kan han å gå heller så det gjør ham ganske immobil...mulig pipa får en annen lyd den dagen han springer rundt som om han hadde veps i bleien! Men da kan man jo kjøpe seg fri med kids-club eller spørre besteforeldrene om de vil bli med.

Kreta anbefales på det sterkeste, en herlig plass å samle krefter og energi på. Og det trenger man når man blir dratt tilbake til hverdagen og mammaboblen:)

På sparebluss !

Når man går hjemme i permisjon har man som oftest ikke så veldig mye penger å fråtse med. Og når jeg i tillegg har valgt ulønnet permisjon et halvt år så sier det seg selv at man må spare der man kan. Derfor har jeg funnet fram symaskinen og laget nye plagg samt fikset på allerede eksisterende klær. Jeg kan ikke akkurat si at jeg har slitt ut klesskapet det siste året. Fra april til august i fjor gikk det i mammaklær, og etter fødselen har jeg stort sett bare gått i uniformen. (joggebukse og t skjorte med sikkel og melkeflekker som tilbehør)
Men uansett om klesskapet nå er fullt av klær jeg ikke har brukt på et par år blir man stående foran det og glo lenge hvis man for en gangs skyld skal iføre seg noe bedre enn uniformen. "Jeg har ingenting å ha på meg!" er en standard setning som ofte kommer ut av en dames munn. Ikke ofte du hører det fra mannen. Noen ganger skulle man tro de finner klær i mørket eller lukker øynene og trekker ut plagg. Ikke alltid det matcher for å si det sånn.
I stedet for å løpe rundt og brenne visakortet har jeg prøvd å finne fram gamle klær på loftet og heller la de bli offer for symaskina. Om det er klær du vet du ikke skal bruke mer har man jo ingenting å tape ved å klippe og sy litt i de.
Gamle jeans blir enkelt til shorts, fotside skjørt kan bli lårkorte etc. Her er tre plagg jeg har redesignet. Toppen hadde strikk nederst, den tok jeg bort og lagde en vanlig kant, skjørtet var mye lengre så det la jeg opp og shortsen var en jeans. Så nå passer de bedre inn i dagens motebilde:

Når du har fått varmet opp symaskina er det bare å lage egne kreasjoner. Du trenger ikke kjøpe mønster, bruk dine eksisterende plagg som mal. Kjøp stoff som du synes ser fint ut. En kjole/topp lager du enkelt ved å legge for eksempel en singlet på som mal, klipp rundt (husk å legge til 1 cm for søm) og så bestemmer du selv hvor lang den skal være. Overlock og sy sammen og vips har du et nytt plagg. Her er et knippe av det jeg har laget. Alle er laget ut fra klær jeg har i skapet fra før. Den stripete toppen har åpen rygg, jeg har ikke tenkt å gå med den utdypningen foran hvis du måtte lure;)

Alt stoff er kjøpt hos Stoff & Stil. Sjekk ut nettbutikken eller ta turen til nærmeste utsalgssted.

Tenk at du er 1 år lille venn!

Helt siden første gang jeg så deg, som en liten cheese-doodle på 7mm, har jeg elsket deg mer enn noe annet. Jeg husker godt den første sommerfugl-lignende følelsen jeg fikk da du bevegde deg, de små sparkene du ga. Men jeg husker også at du sparka beina i en viss fart mot ribbeina mine og klemte blæra mi nesten i stykker. Du var alltid våken når jeg ville sove, pressa mot indre organer og ga meg forstoppelse i tide og utide. Men jeg elsket det. Elsket å kjenne liv inni meg, noe som vokste og utviklet seg, noe jeg hadde vært med å lagd. Selv om mannen mente han hadde gjort den største jobben da. Han måtte jo nesten få den i og med at jeg fikk oppgaven i å bære deg fram.
I magen var du så nær, men likevel så langt unna. Jeg gleda meg hver dag til du kom. Denne evige ventetida. Værre enn timene før julaften da vi var små. Først må man vente på å kunne ta den tisse-på-pinne-testen. Så må man vente for å se om to streker dukker opp. Så må man vente før man kan fortelle det til verden, hele 12 uker faktisk! Så må man igjen vente i 6 måneder til før han dukker opp.

Ingeting er vakrere enn en gravid kvinne sier de fleste menn. Men når man er på sitt største og vagger mer enn man går, er det ikke mye vakkert. Hormonene løper løpsk, man ville helst fått ut han som sitter på blæra di, du vil ha tilbake kroppen og får knapt på deg klærne. Da kan man ikke påstå at det er tiltrekkende. På slutten av graviditeten er man så lei at man prøver alle kjerringråd for å få røyka ut den ungen, men ingenting hjelper. Og når han endelig er ute og du er oppe for 20ende gang den natta med en unge som ikke kan få nok mat, ønsker man ofte at man kunne putta han tilbake i magen igjen.

Men til tross for alt arbeidet en baby medfører kunne jeg aldri tenkt meg en annen hverdag. Når du står i senga om morgenen, blid som ei sol og strekker armene mot meg, da kjenner jeg en varme i brystet som er ubeskrivelig. Vi har hatt en fantastisk permisjonstid sammen, jeg har fått være med deg hver dag, en spesiell tid jeg aldri ville vært foruten.

28.august i fjor fikk du det plutselig veldig travelt med å møte mamma og pappa. Mulig du hadde barnehagefristen i bakhodet. Vi hadde jo ikke trodd du skulle dukke opp før to uker senere. Og jeg hadde jo gleda meg til å ha fri før du kom. Bare ligge på sofaen og ruge. Jeg hadde siste arbeidsdag fredag 26.august, noe som ga meg nøyaktig en dag fri før du valgte å komme. Merkelig nok brukte jeg lørdagen til å legge klær i skuffer, ordne stellebord samt pappan satte sammen vogna. Vi hadde til og med en romantisk middag lørdag kveld som vi kalte "the last supper". Og vi planla til å med hvilke metoder vi kunne prøve for å "røyke" deg ut;) Men så langt kom vi ikke. Vannet gikk kl.11 søndag morgen og du var ute kl.23 samme dag. Tolv timer med smerte, latter, spenning og gråt. Du ville ut, men hadde dessverre ikke riktig posisjon for å komme deg ut på normal måte så det ble ordnet med keisersnitt. Da var jeg så klar for å få deg ut at det var meg revnende likegyldig om de skar opp ryggen min. Du bare måtte ut. Jeg holdt pusten da de plukka deg ut og pustet lettet ut når du gråt. En vakrere og mer etterlengtet gråt skal man lete lenge etter. Du var herlig søt, endelig kunne jeg kjenne huden din, lukte på deg og kose. Men på grunn av at jeg måtte opereres måtte du være med pappa. Tiden det tok å gjøre meg klar var grusomt lang. Men når du endelig ble trillet inn til meg, i den lille tupperware boksen, godt pakket inn som en tortillawrap, var det som alle bitene falt på plass. Min perfekte lille familie. Endelig kunne vi bli kjent med deg og sette ut på verdens vakreste reise.

Jeg gleder meg til å følge deg videre, vi har utrolig mye å glede oss til!

Store lille gutten vår, håper du får en fantastisk bursdag!

Mamma og pappa er utrolig glad i deg.

Charterliv!

Da er vi godt installert i landet vi kaller Syden. 3 herlige uker med sol, varme, bading, god mat og god drikke venter oss. Det er rart hvordan vi omfavner charterturer når vi egentlig reiser på ferie for å komme bort fra mas og folk. Det er jo faktisk større sannsynlighet for å støte på naboen her nede enn hjemme. Men faktum er at charter er enkelt. Du blir dytta rundt og fraktet fra a til b uten å måtte koble inn en minste hjernecelle. For hjernecellene legger vi ofte igjen på flyplassen før avreise. Det er ikke vanskelig å få øye på charterturisten når du er på flyplassen. Mennene er ikledd sydenbunaden som forøvrig består av hawai skjorte, gjerne åpen, kaki-shorts (eller hjemmelaga dongerishorts om du reiser fra Værnes), tennissokker og sandaler (her er Værnes-varianten mokkasiner). Eller enda værre; crocks. De topper antrekket med mageveske. Veldig praktisk for å ha pass og billetter under kontroll. Fruen har nylig tatt hel-permanent, iført seg en tunika og tights, crocks eller husmorsko. De har i tillegg en bitteliten sekk i immitert skinn hengende på ryggen. Den er for liten til å romme billetter og pass, men for stor for å kun huse tamponger og lebestift. På avstand ser sekken ut som en flekk og når du kommer nærmere ser det ut som sekken de brukte i barnehagen har grodd fast og ikke vokst i takt med resten av kroppen. Det er dette paret du så sto utenfor terminalen og sugde på en rullings så intenst at blodårene nesten la seg utenpå huden. Når herr og fru Charter kommer innenfor sikkerhetskontrollen mister de øyeblikkelig innestemmen og de prater med hele kroppen. Så oppdager de tax free shoppen og løper som skremte høner rundt og hamstrer petterøes og baileys. Dette er jo selvsagt bare i tillegg til de posene som ligger og venter i flysetet. Vel ute fra tax free'en er det straka vegen til baren. Selv om det er så tidlig på morgenen at hanen så vidt har fjerta så bestiller de pils og jeger. Skåler og prater med ute-stemme om hvor herlig det skal bli med ferie. De treffer selvsagt på noen de kjenner og prater, om mulig, med enda høyere stemme. Når fylleånden er i boks er det klart for boarding. De bestiger flyet først og sperrer hele midtgangen fordi her må de bruke god logistikk for å sortere tax free poser og det de har forhåndsbestilt. De enser ikke flokken som har begynt å forme seg bak seg. Vel oppe i marsjhøyde får de servert "balkongpakken". Den er selvsagt forhåndsbestilt og består av en mengde små flasker alkoholholdig drikke samt blandevann. Er du ekstra heldig skal de på samme hotell som deg. De tror hele hotellets personell kjenner de igjen, de var jo der tross alt sommeren 87. Innestemmen er på langt nær kommet tilbake og du hører den jevne duren over hele bassengområdet. Hun ligger i en badadrakt som ikke har vært i nærheten av omo color, suger petterøs og kåkkteils. Han har malt på seg speedoen og svømmer umotivert rundt som en oter i bassenget på jakt etter et bytte å prate med. Et slikt par kan underholde meg en hel ferie ved bare observasjon! Nå er jo dette litt satt på spissen, men jeg har ikke vært langt unna denne typen folk ved et par anledninger. Vi har støtt på par hvor den ene har promille hele tiden, par som har med seg medbrakt hermetikk som dekker to ukers middag, men hvor de siste dag velger å spise ute til ellevill jubel fra mannen, par som snur seg på solsengen samtidig, menn som bruker samme shorts/bokser når de bader som når de går ut og spiser middag (oh yes vi har sett det!), ja listen er uendelig.

Så når vi går nedover hovedgaten og suger inn inntrykk, pulsen fra byen, gammel svettelukt og Vanderbilt, grill-os og trøndere med utestemme, ja hvem er det ikke som sitter på en restaurant med norsk flagg og stjerneskudd; jo paret fra flyplassen. Lett griserosa i huden, med skille fra briller som gir et fint panda-utrykk og den åpne hawai-skjorta på plass skåler de seg inn i tropenatten med slørete blikk, vel vitende om at den siste Rakien vil henge som en tykk eim på hotellrommet i morgen tidlig.

Men det ironiske er jo at vi har vært på samme plass og hotell i 4 år på rad, har samme rutine hver dag, fra tidlig morgen til sene kveld, så det kan jo hende det er vi som underholder andre!