På sparebluss !

Når man går hjemme i permisjon har man som oftest ikke så veldig mye penger å fråtse med. Og når jeg i tillegg har valgt ulønnet permisjon et halvt år så sier det seg selv at man må spare der man kan. Derfor har jeg funnet fram symaskinen og laget nye plagg samt fikset på allerede eksisterende klær. Jeg kan ikke akkurat si at jeg har slitt ut klesskapet det siste året. Fra april til august i fjor gikk det i mammaklær, og etter fødselen har jeg stort sett bare gått i uniformen. (joggebukse og t skjorte med sikkel og melkeflekker som tilbehør)
Men uansett om klesskapet nå er fullt av klær jeg ikke har brukt på et par år blir man stående foran det og glo lenge hvis man for en gangs skyld skal iføre seg noe bedre enn uniformen. "Jeg har ingenting å ha på meg!" er en standard setning som ofte kommer ut av en dames munn. Ikke ofte du hører det fra mannen. Noen ganger skulle man tro de finner klær i mørket eller lukker øynene og trekker ut plagg. Ikke alltid det matcher for å si det sånn.
I stedet for å løpe rundt og brenne visakortet har jeg prøvd å finne fram gamle klær på loftet og heller la de bli offer for symaskina. Om det er klær du vet du ikke skal bruke mer har man jo ingenting å tape ved å klippe og sy litt i de.
Gamle jeans blir enkelt til shorts, fotside skjørt kan bli lårkorte etc. Her er tre plagg jeg har redesignet. Toppen hadde strikk nederst, den tok jeg bort og lagde en vanlig kant, skjørtet var mye lengre så det la jeg opp og shortsen var en jeans. Så nå passer de bedre inn i dagens motebilde:

Når du har fått varmet opp symaskina er det bare å lage egne kreasjoner. Du trenger ikke kjøpe mønster, bruk dine eksisterende plagg som mal. Kjøp stoff som du synes ser fint ut. En kjole/topp lager du enkelt ved å legge for eksempel en singlet på som mal, klipp rundt (husk å legge til 1 cm for søm) og så bestemmer du selv hvor lang den skal være. Overlock og sy sammen og vips har du et nytt plagg. Her er et knippe av det jeg har laget. Alle er laget ut fra klær jeg har i skapet fra før. Den stripete toppen har åpen rygg, jeg har ikke tenkt å gå med den utdypningen foran hvis du måtte lure;)

Alt stoff er kjøpt hos Stoff & Stil. Sjekk ut nettbutikken eller ta turen til nærmeste utsalgssted.

Tenk at du er 1 år lille venn!

Helt siden første gang jeg så deg, som en liten cheese-doodle på 7mm, har jeg elsket deg mer enn noe annet. Jeg husker godt den første sommerfugl-lignende følelsen jeg fikk da du bevegde deg, de små sparkene du ga. Men jeg husker også at du sparka beina i en viss fart mot ribbeina mine og klemte blæra mi nesten i stykker. Du var alltid våken når jeg ville sove, pressa mot indre organer og ga meg forstoppelse i tide og utide. Men jeg elsket det. Elsket å kjenne liv inni meg, noe som vokste og utviklet seg, noe jeg hadde vært med å lagd. Selv om mannen mente han hadde gjort den største jobben da. Han måtte jo nesten få den i og med at jeg fikk oppgaven i å bære deg fram.
I magen var du så nær, men likevel så langt unna. Jeg gleda meg hver dag til du kom. Denne evige ventetida. Værre enn timene før julaften da vi var små. Først må man vente på å kunne ta den tisse-på-pinne-testen. Så må man vente for å se om to streker dukker opp. Så må man vente før man kan fortelle det til verden, hele 12 uker faktisk! Så må man igjen vente i 6 måneder til før han dukker opp.

Ingeting er vakrere enn en gravid kvinne sier de fleste menn. Men når man er på sitt største og vagger mer enn man går, er det ikke mye vakkert. Hormonene løper løpsk, man ville helst fått ut han som sitter på blæra di, du vil ha tilbake kroppen og får knapt på deg klærne. Da kan man ikke påstå at det er tiltrekkende. På slutten av graviditeten er man så lei at man prøver alle kjerringråd for å få røyka ut den ungen, men ingenting hjelper. Og når han endelig er ute og du er oppe for 20ende gang den natta med en unge som ikke kan få nok mat, ønsker man ofte at man kunne putta han tilbake i magen igjen.

Men til tross for alt arbeidet en baby medfører kunne jeg aldri tenkt meg en annen hverdag. Når du står i senga om morgenen, blid som ei sol og strekker armene mot meg, da kjenner jeg en varme i brystet som er ubeskrivelig. Vi har hatt en fantastisk permisjonstid sammen, jeg har fått være med deg hver dag, en spesiell tid jeg aldri ville vært foruten.

28.august i fjor fikk du det plutselig veldig travelt med å møte mamma og pappa. Mulig du hadde barnehagefristen i bakhodet. Vi hadde jo ikke trodd du skulle dukke opp før to uker senere. Og jeg hadde jo gleda meg til å ha fri før du kom. Bare ligge på sofaen og ruge. Jeg hadde siste arbeidsdag fredag 26.august, noe som ga meg nøyaktig en dag fri før du valgte å komme. Merkelig nok brukte jeg lørdagen til å legge klær i skuffer, ordne stellebord samt pappan satte sammen vogna. Vi hadde til og med en romantisk middag lørdag kveld som vi kalte "the last supper". Og vi planla til å med hvilke metoder vi kunne prøve for å "røyke" deg ut;) Men så langt kom vi ikke. Vannet gikk kl.11 søndag morgen og du var ute kl.23 samme dag. Tolv timer med smerte, latter, spenning og gråt. Du ville ut, men hadde dessverre ikke riktig posisjon for å komme deg ut på normal måte så det ble ordnet med keisersnitt. Da var jeg så klar for å få deg ut at det var meg revnende likegyldig om de skar opp ryggen min. Du bare måtte ut. Jeg holdt pusten da de plukka deg ut og pustet lettet ut når du gråt. En vakrere og mer etterlengtet gråt skal man lete lenge etter. Du var herlig søt, endelig kunne jeg kjenne huden din, lukte på deg og kose. Men på grunn av at jeg måtte opereres måtte du være med pappa. Tiden det tok å gjøre meg klar var grusomt lang. Men når du endelig ble trillet inn til meg, i den lille tupperware boksen, godt pakket inn som en tortillawrap, var det som alle bitene falt på plass. Min perfekte lille familie. Endelig kunne vi bli kjent med deg og sette ut på verdens vakreste reise.

Jeg gleder meg til å følge deg videre, vi har utrolig mye å glede oss til!

Store lille gutten vår, håper du får en fantastisk bursdag!

Mamma og pappa er utrolig glad i deg.

Charterliv!

Da er vi godt installert i landet vi kaller Syden. 3 herlige uker med sol, varme, bading, god mat og god drikke venter oss. Det er rart hvordan vi omfavner charterturer når vi egentlig reiser på ferie for å komme bort fra mas og folk. Det er jo faktisk større sannsynlighet for å støte på naboen her nede enn hjemme. Men faktum er at charter er enkelt. Du blir dytta rundt og fraktet fra a til b uten å måtte koble inn en minste hjernecelle. For hjernecellene legger vi ofte igjen på flyplassen før avreise. Det er ikke vanskelig å få øye på charterturisten når du er på flyplassen. Mennene er ikledd sydenbunaden som forøvrig består av hawai skjorte, gjerne åpen, kaki-shorts (eller hjemmelaga dongerishorts om du reiser fra Værnes), tennissokker og sandaler (her er Værnes-varianten mokkasiner). Eller enda værre; crocks. De topper antrekket med mageveske. Veldig praktisk for å ha pass og billetter under kontroll. Fruen har nylig tatt hel-permanent, iført seg en tunika og tights, crocks eller husmorsko. De har i tillegg en bitteliten sekk i immitert skinn hengende på ryggen. Den er for liten til å romme billetter og pass, men for stor for å kun huse tamponger og lebestift. På avstand ser sekken ut som en flekk og når du kommer nærmere ser det ut som sekken de brukte i barnehagen har grodd fast og ikke vokst i takt med resten av kroppen. Det er dette paret du så sto utenfor terminalen og sugde på en rullings så intenst at blodårene nesten la seg utenpå huden. Når herr og fru Charter kommer innenfor sikkerhetskontrollen mister de øyeblikkelig innestemmen og de prater med hele kroppen. Så oppdager de tax free shoppen og løper som skremte høner rundt og hamstrer petterøes og baileys. Dette er jo selvsagt bare i tillegg til de posene som ligger og venter i flysetet. Vel ute fra tax free'en er det straka vegen til baren. Selv om det er så tidlig på morgenen at hanen så vidt har fjerta så bestiller de pils og jeger. Skåler og prater med ute-stemme om hvor herlig det skal bli med ferie. De treffer selvsagt på noen de kjenner og prater, om mulig, med enda høyere stemme. Når fylleånden er i boks er det klart for boarding. De bestiger flyet først og sperrer hele midtgangen fordi her må de bruke god logistikk for å sortere tax free poser og det de har forhåndsbestilt. De enser ikke flokken som har begynt å forme seg bak seg. Vel oppe i marsjhøyde får de servert "balkongpakken". Den er selvsagt forhåndsbestilt og består av en mengde små flasker alkoholholdig drikke samt blandevann. Er du ekstra heldig skal de på samme hotell som deg. De tror hele hotellets personell kjenner de igjen, de var jo der tross alt sommeren 87. Innestemmen er på langt nær kommet tilbake og du hører den jevne duren over hele bassengområdet. Hun ligger i en badadrakt som ikke har vært i nærheten av omo color, suger petterøs og kåkkteils. Han har malt på seg speedoen og svømmer umotivert rundt som en oter i bassenget på jakt etter et bytte å prate med. Et slikt par kan underholde meg en hel ferie ved bare observasjon! Nå er jo dette litt satt på spissen, men jeg har ikke vært langt unna denne typen folk ved et par anledninger. Vi har støtt på par hvor den ene har promille hele tiden, par som har med seg medbrakt hermetikk som dekker to ukers middag, men hvor de siste dag velger å spise ute til ellevill jubel fra mannen, par som snur seg på solsengen samtidig, menn som bruker samme shorts/bokser når de bader som når de går ut og spiser middag (oh yes vi har sett det!), ja listen er uendelig.

Så når vi går nedover hovedgaten og suger inn inntrykk, pulsen fra byen, gammel svettelukt og Vanderbilt, grill-os og trøndere med utestemme, ja hvem er det ikke som sitter på en restaurant med norsk flagg og stjerneskudd; jo paret fra flyplassen. Lett griserosa i huden, med skille fra briller som gir et fint panda-utrykk og den åpne hawai-skjorta på plass skåler de seg inn i tropenatten med slørete blikk, vel vitende om at den siste Rakien vil henge som en tykk eim på hotellrommet i morgen tidlig.

Men det ironiske er jo at vi har vært på samme plass og hotell i 4 år på rad, har samme rutine hver dag, fra tidlig morgen til sene kveld, så det kan jo hende det er vi som underholder andre!

En besteste bestevenn

"Best friends listen to what you dont say"

 

 

 

Å kunne ha en venn, en bestevenn, som lytter, ser deg og er full av empati, er verdt mer enn all verdens rikdom.

Venner er utrolig viktig. For meg har det alltid vært bedre med få og nære venner. På den måten kan man pleie vennskapet ordentlig og man kjenner hverandre veldig godt.

Min besteste bestevenn, som Pumpa og Timon kaller hverandre, kom på snarvisitt til meg i går. Og med seg hadde hun denne utrolig vakre buketten hvite roser. Vi ser ikke hverandre så ofte, men den tiden vi bruker sammen er kvalitetstid. Jeg setter umåtelig stor pris på den tiden og kjenner jeg er full av ny energi etter hver gang vi møtes. Hun er en kilde til inspirasjon og kunnskap, en mentor når det gjelder livet som mamma, samt en som har støttet meg hele veien, uansett hvilke valg jeg har tatt.

Min besteste bestevenn kan jeg le og gråte med, være stille med og skravle i munnen på.

 

En venn stiller ikke store krav til deg, bare du er deg selv. En venn er en du kan sitte sammen med uten å måtte prate. Man bare vet hva den andre tenker. En venn forteller deg sannheten, ikke bare det du ønsker å høre.

 

Det er utrolig viktig å pleie vennskap. Kanskje like viktig som å pleie kjærligheten til den du bor med. Ta deg tid til venner, de er faktisk som familie.

 

 

 

Ekte vennskap finnes der hvor taushet mellom to mennesker er behagelig.

Dave T. Gentry

Yoga

Tenkte jeg skulle tipse om ulike former for trening og begynner da med en av mine favoritter!

Yoga er en festlig form for trening og veldig greit før og etter fødsel for å stramme opp og for avkobling. For dere som ikke har prøvd, det anbefales. Men det er verdt å vite at man må stille på første time med åpent sinn:) Min første yogatime var noe spesiell. Jeg hadde ikke noen forkunnskaper overhodet og gikk derfor på en lett time. For det første var det ikke andre lyskilder enn stearinlys og for det andre så det ut som noen som hadde sluppet gass inn i rommet for alle lå på ryggen og pusta høyt! Noen i en lite tiltrekkende froskepositur, andre med teppe over seg. Men ok, jeg tok en matte og fant en ledig plass inni blant nakne tær og lyden av regnskog over høytaleren. Instruktøren var en typisk yogalærer, mest trolig en som bare spiser grønnsaker og går i løse klær i et hus fylt av puter, røkelse og dører laget av skjell som henger i tråder fra taket. Hun pratet monotont og la til en "mmm" i slutten av hver setning. Jeg lurte litt på hva jeg hadde begitt meg ut på, men etter 60 minutter med unaturlige positurer og pusting som man bare tror man hører på soverommet, var jeg frelst! Man glemmer både tid og sted og blir utrolig avbalansert etterpå. Vel, på en av timene ble jeg raskt trukket tilbake til nuet da ei dame som lå siden av meg feis midt i en positur som trolig nok gjorde enkelte muskler litt slappere enn normalt.... På en annen time var jeg så inn i timen at jeg duppa de siste 5 minuttene under "relax"-delen. Våkna av at de andre begynte å rydde matter.
Det var faktisk yogaposisjonen "katten" som utløste fødselen. Jeg skulle vise samboeren denne posisjonen i sofaen og så gikk vannet.
Jeg kjøpte også en dvd med yoga for gravide. Kjempefin trening tilpasset kropp med stor mage. Den viste hvordan man skulle forberede bekken på fødsel slik at det skulle gå lettere å få barnet ut. Disse øvelsene brukte jeg faktisk mye tid på. En tid som fint kunne blitt brukt til andre ting i og med at det endte i keisersnitt...
Pusteteknikker fokuserte jeg på og jeg lærte meg en god og effektiv måte som jeg skulle bruke under fødselen. Men fikk jeg bruk for den? Vel, mens jeg ennå var hjemme og bestemte over meg selv, men da jeg kom på føden stressa de sånn med at jeg måtte puste at jeg glemte hele teknikken.
Så den yoga/meditasjons-fødselen jeg hadde sett for meg ble med bare tanken. Så ikke legg de store planene for hvordan du ønsker å føde, det blir som oftest ikke slik man planlegger. Ta ting som de kommer, det viktigste er at kroppen er fysisk beredt og at du gleder deg.

Yoga kan også hjelpe deg tilbake i form etter fødsel. Begynn med samme øvelser som du gjorde da du var gravid for å komme i gang. Kombinert med annen trening samt godt kosthold vil du etterhvert se at magen kommer seg på plass og kroppen stramme seg. Men det kan nok ikke hjelpe pupper som har blitt sterkt utsatt for gravitasjonskraften. Dette må du nok fint leve med. Men man skal bære sin kropp med stolthet, den har vært bolig for et menneske!
Om man ikke oppnår en kropp lik de strikkepinnene som går ned catwalken så vil yogaen gi deg masse endorfiner og energi, ro og kroppsbeherskelse og det kan du alltids trenge i den hektiske hverdagen som mamma!

Yoga for gravide

DVD gravid yoga

Yoga for beginners

Parce que je le vaux bien!

Noen ganger fortjener mammaene å unne seg noe godt. Denne gangen ble det musserende i glasset og herlige franske fristelser, Calissons d'Aix, shippet direkte fra Provence. Nydelig! Selv en mamma som "bare går hjemme hele dagen og nyter permisjonen" fortjener å kunne skjemme seg bort, ja til og med på en ukedag! Ingenting er som litt lyx i hverdagen.

Fedrene tror jo, i allefall før de selv har hatt sin permisjon, at mors "friår" er en dans på roser, at vi sitter med barselgruppa og nipper til kaffe og trykker i oss wienerbrød med en harmonisk baby koblet til puppen. At bleiene lukter lavendel og den eneste lyden babyen lager på dagtid er gurgling og latter. Vel, en permisjonsmammas hverdag har lite rom for duftlys, sminke, lange frokoster og lunsjer eller egenpleie. En permisjonsmammas hverdag består av illeluktende bleier, sinksalve, amme bh med melkebart, svettelukt og mat "on the go". Nå høres det jo veldig negativt ut altså, og det er jo ikke det, jeg elsker å ha permisjon og nyter hvert sekund, i allefall nesten hvert sekund. Men man skal ikke stikke under en stol at det er hardt arbeid også. Det krever at du er pålogget 24/7.
Så når poden sover og man endelig har tid til å gjøre husarbeid så synes jeg at du noen ganger bare skal gi en stor F i en skittentøyskurv med klær som kommer krypende ut av badet, brødsmuler under bordet, håndmerker på blanke overflater og et kjøkken som ser ut som en utstilling av skitne kopper og kar. Det stikker jo ikke av uansett og sannsynligheten for at noen andre stjeler dine arbeidsoppgaver er vel heller liten.
Så istedet for å løpe rundt med djevelen i nakken og rydde og vaske til fingrene ser ut som rosiner, lar du rompa få slå røtter i sofaen og beina hvile på bordet. Og i og med at du trener 3-4 ganger i uka (husarbeid og trilleturer er også trening asså!) så har du fortjent et glass musserende og noge attåt. Du har også fortjent fotmassasje av han som opptar den andre halvparten av sofaen. Med mindre han har sovnet i den velkjente fosterstillingen etter en "hard" dag på jobben.
Skjenk deg et glass musserende, ta et fotbad, lakker neglene, en lang dusj (eller bare dusj generelt, man glemmer jo ofte sin egen hygiene i denne perioden), ansiktsmaske eller se på dame-tv som ikke krever at du slår på en eneste hjernecelle. Lokket på skittentøyskurva vil fortsatt gape mot deg når du kommer inn på badet, fingermerkene på høyglansdører og vinduer vil fremdeles irritere på deg et lite hjerteinfarkt og det kan til og med være fest for bananfluene inniblant kopper og kar på kjøkkenet, men da kan du gå løs på det med hollywoodstyle; nylakkerte negler, vakker hud og sprudlevann rus!

Sporty mama!

Det å sjonglere livet som mamma, husmor, klagemur, hjemmehjelp, vaskekone, koordinator, kokk og bakemester samtidig som man skal holde kroppen stram og tiltrekkende for mannen, er ikke lett! Jeg var veldig bevist trening før jeg ble gravid og ønsket derfor å trene mest mulig i løpet av graviditeten. Var lite lysten at det skulle se ut som jeg gikk med badering under genseren eller bli spurt om hvor lenge det er til termin etter at jeg hadde født. Så derfor var det yoga, elipsemaskin og styrke som sto i fokus helt fram til en måned før han poppet ut.
Når jeg trener de delene av kroppen som er blitt offer for tyngdekraften gjør jeg dette i styrkeavdelingen. Her er det mye moro å se. Og ofte ser man noe man skulle ønske man ikke så. Hvorfor går så mange menn i tights? Greit nok med tights altså, men ikke når du har en midjekort t skjorte over. Og mange av mennene ser ut til å gjort i buksa, beklager metaforen, men det er sant. Litt sånn ut med bena og armene samtidig som man vugger lett fra side til side når man går. Kroppen er formet som en V, noe jeg synes ser relativt corny ut men som de selv nok liker synet av for de klarer jo ikke ta øynene fra sitt eget speilbilde! De største buntene har ofte med seg egen hjelper (les: fruen). Hun har for anledningen ikledd seg matchende treningstøy, vippe extension, lip gloss og push up. Så tripper hun rundt bunten og legger til rette vekter, tørker han med håndkle (for man blir jo svett av å stønne så voldsomt), og gi ham proteindrikk. Selv gjør de jo ingenting som ligner trening. Innerst inne er jeg vel bare missunnelig på disse små lekre barbiene som har så store sterke kjærester som ligner He-Man.
Jeg har vurdert å skrive lapp til forslagskassen på treningsstudioet. Om hvorfor de ikke kan lage en sal med speil på vegger, gulv og tak. Så kan de med behov for å se på seg selv være der. De kan kysse musklene sine, flekse, fikse hår og pupper, ta bilder til bloggen, sminke seg og smile til sitt eget oppblåste speilbilde, uten å irritere vettet av oss andre.

Det er selvsagt greit å se ok ut når du trener, jeg tar jo på meg treningstøy som tåler dagslys, men det er langt mellom det og det å se ut som du er gulpet opp av Jan Thomas. Mange er jo mer sminket og stæsjet enn jeg noen gang kommer til å bli. Igjen; misunnelsen ligger tett som tåke. Jeg må jo innrømme at jeg så hakket bedre ut når jeg trente før jeg fikk barn. Når jeg trener nå har jeg jo ikke tid til å ordne på hår og matche klær. Da tar man det man finner, gjerne med lyset av, setter håret i strikk og løper ut døra. Har jo hendt jeg har oppdaget at jeg har barnemat på skulderen, toppen på vranga og to ulike sokker. Men det værste er vel hvis du løfter en vekt og oppdager at det er over ei uke siden du slo plenen under vingene...

Jeg velger å tro at det viktigste er ikke at guttene mister vektene når jeg trår inn på treningsstudioet. Det viktigste er å faktisk bevege kroppen, ikke vise den frem. Men det sure er jo at disse små betakaroten-ripsa som tripper rundt og knapt løfter ei vekt ser så forbanna bra ut! Ikke et gram overflødig og alt sitter som limt på. Men de har jo ikke født, de vet ikke hva som venter de og den spretne kroppen som tilsynelatende sender smågodt de trykker i trynet igjennom systemet uten å ta opp så mye som en kalori. Så mens de fniser og virrer rundt på studioet i flokk vet jeg at de skal så sinnsykt få slite den dagen de sitter der bleike med grevinneheng, pupper som vrengte lommer og nok ekstra hud på magen til å trekke om godstoen.

God trening!

Pakke fra Iherb!

Det er alltid morsomt å finne en hentelappe i postkassen. En spennende kribling i magen på vei til postkontoret. Sikkert sånn de føler det de damene som får hentelappe fra Spar Kjøp. Men den pakken er nok ikke bestilt fra nett. Den er bestilt fra en katalog med eselører og sirlige notater. Nattkjoler i lettantennelig lycra, truser til legebesøk og bukser som kun brukes på bingo.
Før sjefen ble født var de fleste pakkene til meg. Klær, sminke, stæsj...men nå som jeg faktisk ikke kjøper noe til meg selv (og det er nesten helt sant!) så er pakkene som kommer som oftest til prinsen. I dag var det pakke nr 2 fra IHerb. Elsker det nettstedet! De har masse digg til små barn som man ikke finner i Norge, og sunt er det også!

Jeg fikk god hjelp av prinsen til å pakke opp og innholdet måtte selvsagt smakes med en gang. Ostekjeks og riskaker med eplesmak ble umiddelbart nye favoritter. I tillegg hadde jeg bestilt en drikkeflaske med sugerør. Han har ikke helt skjønt at man må tippe drikkekoppen bakover for å få i seg noe så da ble dette løsningen. Og så ble det skillpadder for å ha i badestampen samt ta med når vi reiser på ferie. Snacksen er også genial til bruk på reise. Har alltid med en liten pose med noe å bite i da han av erfaring ikke har fått utdelt den beste tålmodigheten. Og når snacksen atpåtil er sunn så er det bare å trykke nedpå.
Jeg passer på å kjøpe snacks som han kan spise selv. Så da må det være tørt, greit å holde i samt at det går bra å tygge. Sier seg selv hvor godt han klarer å tygge mat med kun to tenner...

Som sagt i tidligere innlegg så har IHerb tusenvis av produkter og det er en jungel der ute. Derfor kan det være vanskelig å velge før man har smakt eller prøvd varen. Jeg kommer til å legge ut alt jeg kjøper, i tillegg har Monica fra bloggen Slank & Fin åpnet en ny blogg som tar for seg IHerb sine produkter. Etterhvert som hun tester de, legges det ut en anmeldelse på nettstedet. Sjekk derfor ut www.iloveiherb.net.

Finner du noe du kunne tenkt deg  kan du gjerne bruke koden for rabatt NUY553 (-5$).

Middag med høy nam-faktor!

Tenkte det var på tide med et nyttig blogginnlegg, så da legger jeg morsomheter til side og prøver å være saklig.

Jeg har lurt på det siste året hvorfor barn ikke kan spise like god middag som oss foreldre? Jeg tillot meg å smake på et sånt middagsglass en gang og det er ikke noe som blir fast gjest i min munn, og enda mindre i min sønns munn. Det smaker jo ingenting og alle måltidene ser like ut. Jeg lova meg selv at slike glass ikke skulle få oppholdstillatelse i mitt kjøleskap. Og det har jeg holdt. Barna fortjener like god mat som oss, de har også behov for å utforske ulike smaker. Ikke få dytta i seg et glass som kaller seg Lasagne for så å bli servert Bolognese dagen etter som smaker akkurat likt og like lite. Vi voksne spiser jo ikke bare for å bli mette. Ta en titt rundt deg så ser du fort at en god del av vår befolkning spiser fordi det er godt. Så hvorfor kan ikke barna å gjøre det? Det er selvsagt at godt ikke er lik usunt. Det er dessverre altfor mange voksne som tror det. Men en god opplevelse ved kjøkkenbordet kan like gjerne være sunn. Og ikke er det vanskelig å lage sunn middag til barna heller. Nettet er proppfullt av lekre oppskrifter som verken koster skjorta eller krever at du er Hellstrøm. Samtidig har du full kontroll på hva barnet ditt får i seg. Det er viktig å etablere et variert og sunt kosthold allerede fra de er små. Vi er våre barns viktigste rollemodeller så la oss gå foran med et godt eksempel.

Det er morsomt å eksperimentere med smaker og råvarer for å se hvor mange "nam" man kan oppnå. I tillegg har jeg spart hundrevis av kroner på å lage maten selv. Jeg kjøper inn gode grønnsaker med mye smak og vitaminer som gulrot, søtpotet, squash, blomkål, brokkoli, sukkererter, spinat...her er det bare å fråtse. Kjøp grønnsaker du selv liker. Så kan du enten plukke kjøttet fra ferskvaredisken eller kjøpe ferdig pakket. Jeg bruker fiskekaker, kyllingfilet, kalkunpålegg, leverpostei og karbonadedeig. Har du et barn som akkurat har begynt å spise fast føde kan det være lurt å introdusere en grønnsak ad gangen slik at du ser reaksjon. Kok og kjør i blender.

Har du et barn som har fått fast føde et par måneder kan du introdusere miks av grønnsaker blandet med kjøtt. Kjør også dette i blender dersom de ikke har tenner.

Når de har fått et lite spisebestikk i munnen er det bare å mose lett i blender eller med gaffel. De trenger litt tyggemotstand.

En essensiell ting i barnemat er smaken. Smak på maten selv før du serverer, liker du det ikke er det vel ikke stor sannsynlighet for at du får stående applaus fra barnet heller. For å få mer smak i maten kan du blande inn ulike krydder som for eksempel timian, usaltet smør, hvitløk, purreløk eller buljong med mindre salt.

Her skal du få noen oppskrifter som slår høyt ut på nam-skalaen hos oss. Verdt å merke seg at de er beregnet for et barn på 11 mnd og kan modifiseres dersom barnet ditt er yngre. Alle rettene kan fryses bortsett fra den siste. Og det fine er at dette er mat som de voksne kan ha som middag også. Man kan tilbrede maten til barnet i egne kasseroller hvis man selv ønsker å bruke saltet smør og mer krydder.

• Bland karbonadedeig, egg og hvitløk sammen og stek små kjøttboller. Kok tomater møre, ta av skinnet og mos (eventuelt en boks ferdighakkede tomater). Kok fullkornspasta. Mos alt sammen og server gjerne med rå brokkoli som barnet kan gnage på.

• Svinefilet eller lignende kjøtt stekes i usaltet smør eller olje og deles opp i bittesmå biter. Potet kokes og moses med litt melk, usaltet smør og spinat. Grønnsaker kokes i buljongkraft med mindre salt. Mos alt sammen med gaffel og spe på med litt kraft. (Denne retten laga pappaen her for leden. Jeg ble mildt sagt sjokkert over at jeg ble dytta ned fra middags-tronen. Den falt veldig i smak hos prinsen.)

• Kok eller stek kyllingfilet (husk at små barn ikke skal ha stekeskorpe). Kok fullkornsris eller couscous. Kok mais. Jeg serverer maisen hel og det er mye som tyder på at de svelges hele for å si det sånn..... Lag en ostesaus som du kan bre på kyllingen før servering.

• Damp fiskekake. Anbefaler å kjøpe fiskekaker over disk da disse inneholder mye mer fisk enn de som ligger i frysa. Og vi vil jo at de skal få i seg så mye fisk som mulig! Kok søtpotet og valgfrie grønnsaker. Bruk gjerne buljong i vannet for ekstra smak.

• Stek karbonadedeig i usaltet smør og tilsett en boks tomater og litt hvitløk. La dette småkoke mens du lager en hvit saus og tilsetter litt ost. Legg kjøttsaus, lasagneplater og hvit saus lagvis i en ildfast form og stek i ovn. Topp gjerne med litt revet ost.

• Lag pannekakerøre, men bytt ut det fine melet med grovt mel. Har du barn som ikke er passert 10 mnd kan du bruke morsmelkerstatning i stedet for melk. Rundt 10 mnd kan du bruke melk i matlaging. Stek små pannekaker i usaltet smør og server med bær.

Avslutter du måltidet med frukt til dessert vil barnet ta opp mer av jernet i maten. Og hvem kan vel motstå en herlig frukt & bær kompott til dessert? Skjær i små biter og la barnet spise selv. Frukt og bær som vi bruker er bringebær, blåbær (kan gi hard mage), jordbær (ikke gi jordbær til veldig små barn da det kan fremkalle allergi), mango, banan, eple, pære, druer og melon.

Dette var et lite knippe av hva man kan lage. Men som sagt; med gode råvarer, mye grønnsaker og gode smakstilsettere er du nesten garantert å lykkes! Og det varmer hjertet når prinsen min slår ut med armene, klapper ivrig, nynner namnam, gaper som en fugleunge og etterlater seg følgende tallerken:

Om dette vil hindre ham i å tilbringe ungdomstiden på McDonalds med fete burgere i hånden vet jeg ikke, men jeg stiller gladelig opp med hjemmelagde burgere og pizza dersom han tar med kompisgjengen hjem ;)

Søvn, et ukjent fenomen

Ord som søvn, uthvilt og energi er ikke mye brukt under positive termer når man er småbarnsforelder. Det skulle faktisk gå over et år før jeg fikk sovet en natt sammenhengende. På slutten av graviditeten er magen sånn i veien at hvor enn man snur seg så føles det som om man sloss med en badeball. Og når man endelig klarer å finne en stilling det er mulig å sove i er puppene i veien. (Litt merkelig egentlig, når man er gravid er de i veien og når ammingen er over finner man de nesten ikke...) Men når man så har fått styrt fordelene de nedi bh'en så kan du banne på at blæra er full. Så da er det bare å velte seg ut av senga, stønne og lage et helsikes bråk så han du deler seng med våkner, gå ned og tisse, gå tilbake igjen, legge seg for så å finne ut at du er tørst, klage din nød til mannen (han er jo likevel våken), drikke vann, finne stillingen igjen, presse på plass puppestellet, lirke trusa ut av rumpa, stønne og huffe seg litt og så lukke øynene. Heldigvis hadde ikke jeg en leietaker som var urolig på natta. Han var desto villere på kvelden, helst da jeg inntok horisontalen. Så metoden ble å innstallere ipod med høytalere under dyna og spille lounge-musikk. Roa seg hver gang!

Da magen var borte (eller rettere sagt; tom) og leietakeren lå i senga si og krevde mat hver time var det heller ikke mye søvn på mor. Jeg lå og lytta hele natta og spratt opp ved det minste grynt. Innstallerte han i senga, kobla han på puppen og lå våken til han var tilfreds og sov. Og han var ikke akkurat kjapp i spisingen de første månedene. Stakkaren brukte vel mellom 30 og 45 minutter på å få i seg nok til å sove i 30 minutter. Så da trenger man ikke være rakettforsker for å skjønne at det ikke akkurat var mye rom for søvn på meg. Så skjønnhetssøvn ble det heller dårlig med, godt det ikke er mange bildene av meg fra den perioden, jeg måtte jo sett helt jævlig ut. Ikke akkurat noen nedtur for mannen å stikke på jobb om morran når jeg ligger der med maskara smurt under øynene, håret ser ut som det er tatt rett fra en kommune-ansatt og melkeflekker på både bh, sengetøy og t skjorte...

Jeg var fast bestemt på å amme så lenge som mulig, noe som gir deg en liten baksmell. Det er du som må opp om natta da nemlig! Du blir et vandrende meieri og kan knapt nok bevege deg utenfor hjemmets territorium.
Og når man har vært opp en plass mellom 10 og 12 ganger i løpet av natta, sovet kanskje 20 minutter til sammen og kjenner trøtthet og kvalme presse på når vekkeklokka til mannen ringer, så presterer han å si; "han var jo ganske snill i natt da, bare våken et par ganger." Velger å sensurere mitt svar på den av hensyn til yngre lesere.

Når man ammer er sannsynligheten for at det tar lengre tid før de sover natta igjennom større. Jeg hadde sett for meg at etter en 3-4 mnd så ville han vel slutte å kreve mat om natta. Lite ante jeg da om at det skulle gå hele 11 måneder før den bragden ble nådd. Så ja, det betyr at det er nå i det siste at jeg har fått sove natta igjennom. Mannen har sovet igjennom natta helt siden han ble født. Jeg er overbevist om at menn er født med en mekanisme i øret som lukker seg automatisk for å hindre uønsket lyd å trenge igjennom. Det være seg barnegråt på nattes tid og damer som klager og formaner eller bare ønsker å lette på hjertet. Når det gjelder sistnevnte har de også fått en refleks som gir beskjed når de skal si "mm" og "ja", samt nikke. Og en annen ting som irriterer er at når mannen da har sovet en hel natt samt hatt en mye mindre stressende dag på jobb enn hva jeg (meieriet) har hatt hjemme, har behov for å ta en dupp etter middag! Så mens ungen hyler etter mat og jeg kaster ut den ene sprengte puppen etter den andre så krøller han seg sammen i fosterstilling på sofaen, bretter pleddet over seg og lufter drøvelen i en times tid.

Når prinsen endelig sover natten igjennom så står man ovenfor et annet problem. Man vil selvsagt sove lenge på morgenen. Men for en som legger seg kl. 19.30 er det vel ikke så rart at man er lys våken 05.30. En tid som ikke får stående applaus fra verken mor eller far. Så for å kjøpe seg litt ekstra tid blir han tatt med i vår seng i håp om at  han kanskje kan ligge og slappe litt av før vi står opp. Eller enda bedre; kanskje sove litt til? Men det viser seg fort å være uaktuelt for prinsen. Det går ikke mange sekundene før han sitter på knærne med en bleie som har lukta bedre og veid mindre og stikker fingre inn i ører, nese og øyne. Så da er det bare å få på seg klærne og angre bittert på at man ikke hadde vett nok til å legge seg litt tidligere kvelden før!

Berry Good !

Barn og bær er en uovervinnelig kombo. Og her i huset er det intet unntak. Uansett hvor mett han er så er det alltid rom for bær. Blåbær, jordbær, bringebær, bjørnebær, ja til og med sure ripsbær går ned. Uten grimase! Men for mye bær kan gi dårlig uttelling i bleia!
Jeg serverer enten bærene hele slik at han kan bruke sitt eminente pinsettgrep og spise selv eller så lager jeg smoothie. Sistnevnte er utrolig poppis for det innebærer at han kan drikke av kopp. Dog ikke selv, det ville nok ikke gått så bra. Og blåbær er vel neppe husmorens drøm hva klesvask angår.
En smoothie som er både sunn og god er denne:
Blåbær, mango, fersken, litt vann, litt juice, solsikkefrø. Jeg tilsatte banan i den som er avbildet, men tror jeg dropper det neste gang. Banan lager en uggen farge og gjør at smoothien ligner på alt annet enn smoothie... Og man vil jo at det som puttes i munnen skal se bra ut! Kjør alt i blender og server :)

Blender er en kjempegod investering når man har barn. De første gourmetopplevelser skal jo være purreer og da er det enkelt å putte godbitene i blenderen i stedet for å svette med gaffel. Eventuelt kan du jo kanskje tygge maten selv før du serverer barnet? Nei, tenkte meg det.
Jeg hadde en utrolig fin blender som jeg brukte flere ganger per dag. Men den valgte å fratre sin stilling tidligere i sommer. Mulig arbeidsvilkårene var litt tøffe. Plutselig ble den glovarm og det lukta svovel. Så da var det bare å takke for samarbeidet og ta fram smoothiemakeren.
Når barnet blir 7-8 mnd er det bedre å mose med gaffel for da er det på tide å introdusere mat med litt tyggemotstand. Og ofte har de også fått sine første tenner som må testes ut. Vel, i vårt tilfelle lot tennene vente på seg helt til nå for et par dager siden. Dvs han var 11,5 mnd. Vi trodde han ville forbli tannløs og tenkte både å gi ham råkostjernet å tygge på samt investere i gebiss. Men plutselig kom de:) I den tannløse perioden var han likevel ikke hindret i å spise umost mat, brukte bare gommene som en gammel mann og tygde i vei. Hørtes ut som en hest når han spiste melon. Men det var jo ikke alt som ble godt tygd, det ser man jo fort når maten melder sin ankomst etter sin ferd igjennom kroppen. Mais og rosiner for eksempel....

Selv om tennene nå er godt på vei og most mat er uaktuelt, så blir ikke blenderen arbeidsledig med det første. Og smoothie er like godt for voksne som for barn :)

Når babyen ikke lenger er baby...

Da jeg gikk gravid gledet jeg meg til å sitte i sofaen på kvelden med den lille klumpen godt wrappet som en fajita i et teppe og bare lukte, se på og kose. Det er mulig jeg gjorde det, men jeg husker det knapt nok. Jeg levde i en stor boble som pumpet mengder lystgass i flere måneder. Nå sitter jeg her 10 måneder senere og må se på bilder for å huske. Og bilder er det nok av for å si det sånn. Så når utviklingen skal dokumenteres er ikke det noe problem. Tar bilder hele tiden. Både før og etter graviditeten. Men ikke under. Ser ikke helt poengent med å dokumentere en kvinnes mest smertefulle øyeblikk på kamera. Og desto mindre med videokamera! Når ser man den liksom? Fredag kveld, ingenting på tv...."setter du på fødefilmen mens jeg popper popcorn?" Saklig.
Vel, det finnes likevel et bilde fra rett før fødsel. Tatt av mannen i et ubevåktet øyeblikk. Iført en blå utvasket og altfor stor sykehustrøye, samt undertøy som ikke egnet seg til annet bruk enn "den uka i måneden", var det ikke akkurat et syn for øyet og enda mindre et "kodak-moment". Men hvem tenker vel på å iføre seg silke når man springer rundt i huset og pakker bag samtidig som vannet går og man snakker med føden på telefon?
Det føles ikke så lenge siden jeg lå der og kikket på bylten i tupperwareboksen ved siden av sykehussenga. Og nå krabber han i en fart jeg blir sliten av å se på, samt reiser seg og går rundt stuebordet.
Har vurdert å kjøpe meg en babyborn, så slipper man at de blir store. Men de gir liksom ikke så mye tilbake, så det har bare blitt med tanken.

Da vi skulle bytte fra bag til sportsdel ønsket jeg at dette skulle være en "prosess". Jeg hadde vanskelig for å gi slipp på bagen. Den var beviset på at jeg hadde en baby. Med sportsdelen fikk jeg en gutt. Men vognas eier var veldig klar for å bytte, han holdt å å klikke i vinkel hver gang han oppdaget at han lå i vogna og faktisk var våken. Hvem vil vel ligge i horisontalen og stirre i et brunt tak når man overhodet ikke er trøtt? Jeg forberedte meg mentalt på dette men dagen for byttet kom likevel brått på. Som sagt ville jeg at dette skulle foregå med små steg, men før jeg rakk å snu meg var bagen av og sportsdelen på. Det var som å rive av en voksstrip fra intime områder. Ingen tvil om at mannen ønsker en gutt og ikke en baby, så for han var det ikke nødvendig med noen "prosess".

Det er vel sånn at mødre vil at de skal være babyer, mens fedre ikke kan vente med å ta de med på kamp, lære de å fise og rape eller ligge i horisontalen på hver sin sofa og se sport med laptopen på magen mens mor disker opp den ene gourmet-retten etter den andre. Synes å merke konturene av det allerede. For hver gang han fiser er det :"hørte du den da!! Det er gutten te pappa det!".
Lyst på en jente? Ja det kan du vel trygt si. Så mens jeg forbereder meg mentalt på hjulspor i parketten og sure fotballsko i gangen, tviholder jeg på kveldskosen med melkeflaska, mens pappan ser på hvilken bilbane han skal kjøpe til sin sønn (les: seg selv) i julegave.

Flytur Trondheim Stavanger

I dag reiste vi tilbake til papsen. Vi tok flyet fra Trondheim til Stavanger. En rute Daniel har tatt 8 ganger i løpet av sitt korte liv. Rart hvordan flyturene går fra avslapping og soving til utålmodighet og dårlig plass når man plutselig må ta med barn på reisen. Før hadde jeg liten tålmodighet med de som absolutt måtte drasse kidsa med på fly. Og da særlig charter. Charter var for meg avslapping, vin, blader og snacks og likte derfor dårlig å bli plassert siden av en stor familie med høylytte barn! Når man sitter i setet sitt og ser det er ledige plasser rundt seg og den ene bråkete familien brøyter seg ned midtgangen etter den andre, da krysser man fingrene for at de ikke skal sitte i nærheten for å si det sånn. Men med min flaks så havna det alltid en sånn familie oppå meg. Og på toppen av det hele hadde foreldrene bestilt halve taxfree katalogen før avreise og hadde mer enn nok med å få plassert flasker og kosmetikk i hatthylla enn å passe på snørrungene. Og de har jo selvsagt allerede trykt i seg det de klarte å bære ut av taxfree shoppen hva snop angår. Hvilket tilsier et ekstremt høyt sukkernivå og et enda høyere lydnivå. Og de har jo bleiebarn med, som også har trykt så mye inn at det naturlignok melder sin ankomst ved marsjhøyde. Og det er jo ikke bare de som har behov for å bruke toalettet. Der er det jo allerede lang kø bestående av barn med blæra full av brus, damer i midtlivskrisa som har bøtta ned med kjip vin både før og under flyturen, i tillegg til de som må ha ny bleie. Og når du da sitter ved midtgang, gjerne på en av de første radene så får du disse trengende mennenskene trykt opp i ansiktet. Jeg har mang en gang stirra rett inn i rumpa på vilt fremmede som bare må lene seg inn til mitt sete mens de venter i køen. Er du da ekstra heldig er det ikke en veltrent og liten rumpe vi har med å gjøre. Og når køen rykker fram får du bleiebarnet i ansiktet kjenner du den ekle flymaten du akkurat har pressa ned har lyst til å gjøre entre igjen.
Nei man får et annet perspektiv på flyturene når man har med egne barn. I dag ladge han en stor gave i bleien da vi var oppe i luften. Det lukta rimelig stramt, men for meg var det den naturligste ting i verden og brydde meg lite om at de rundt garantert kjente lukta av ungen jeg slengte på arma og tok med meg på toalettet.

Jeg blir litt irritert på andre passasjerer som ikke smiler til barnet mitt. Når han smiler sitt største smil og de bare grynter og rister i avisa før de fortsetter å oppdatere seg på siste nytt. Da får jeg en vond følelse inni meg. Hva faen! Vil du ikke smile til sønnen min? Verdens nydeligste gutt? Dust. Men når han ikke får smil tilbake fra eremitten i setet ved siden av snur han seg og smiler til dama rett over midtgangen. Hu har selvsagt ikke barn selv, men pms det har hu, så hu bare himler med øynene og later som hu ser på noe annet.
Nå har ikke jeg fått utlevert den mest tålmodige gutten, så når flyturen har vart en stund og vi nærmer oss Stavanger får han plutselig mark i rumpa og gele i armene. Og da må man ta fram alt man har av moderlig list og lokkemidler. Så da stiller jeg opp med sang, dyrelyder og fruktbiter. Og om ikke grinebiteren og pms-dama hadde fått nok allerede, når vel dette nye høyder.
Før skiltet med setebeltet er slukka er allerede både grinebiteren og pms-dama langt nede i midtgangen.
Med yoghurt på buksa, veska full av leker og sikkel på skuldra tar jeg min lille potetsekk på arma og presser meg ned midtgangen mens jeg tenker at turen gikk veldig bra :)