Charterliv!

Da er vi godt installert i landet vi kaller Syden. 3 herlige uker med sol, varme, bading, god mat og god drikke venter oss. Det er rart hvordan vi omfavner charterturer når vi egentlig reiser på ferie for å komme bort fra mas og folk. Det er jo faktisk større sannsynlighet for å støte på naboen her nede enn hjemme. Men faktum er at charter er enkelt. Du blir dytta rundt og fraktet fra a til b uten å måtte koble inn en minste hjernecelle. For hjernecellene legger vi ofte igjen på flyplassen før avreise. Det er ikke vanskelig å få øye på charterturisten når du er på flyplassen. Mennene er ikledd sydenbunaden som forøvrig består av hawai skjorte, gjerne åpen, kaki-shorts (eller hjemmelaga dongerishorts om du reiser fra Værnes), tennissokker og sandaler (her er Værnes-varianten mokkasiner). Eller enda værre; crocks. De topper antrekket med mageveske. Veldig praktisk for å ha pass og billetter under kontroll. Fruen har nylig tatt hel-permanent, iført seg en tunika og tights, crocks eller husmorsko. De har i tillegg en bitteliten sekk i immitert skinn hengende på ryggen. Den er for liten til å romme billetter og pass, men for stor for å kun huse tamponger og lebestift. På avstand ser sekken ut som en flekk og når du kommer nærmere ser det ut som sekken de brukte i barnehagen har grodd fast og ikke vokst i takt med resten av kroppen. Det er dette paret du så sto utenfor terminalen og sugde på en rullings så intenst at blodårene nesten la seg utenpå huden. Når herr og fru Charter kommer innenfor sikkerhetskontrollen mister de øyeblikkelig innestemmen og de prater med hele kroppen. Så oppdager de tax free shoppen og løper som skremte høner rundt og hamstrer petterøes og baileys. Dette er jo selvsagt bare i tillegg til de posene som ligger og venter i flysetet. Vel ute fra tax free'en er det straka vegen til baren. Selv om det er så tidlig på morgenen at hanen så vidt har fjerta så bestiller de pils og jeger. Skåler og prater med ute-stemme om hvor herlig det skal bli med ferie. De treffer selvsagt på noen de kjenner og prater, om mulig, med enda høyere stemme. Når fylleånden er i boks er det klart for boarding. De bestiger flyet først og sperrer hele midtgangen fordi her må de bruke god logistikk for å sortere tax free poser og det de har forhåndsbestilt. De enser ikke flokken som har begynt å forme seg bak seg. Vel oppe i marsjhøyde får de servert "balkongpakken". Den er selvsagt forhåndsbestilt og består av en mengde små flasker alkoholholdig drikke samt blandevann. Er du ekstra heldig skal de på samme hotell som deg. De tror hele hotellets personell kjenner de igjen, de var jo der tross alt sommeren 87. Innestemmen er på langt nær kommet tilbake og du hører den jevne duren over hele bassengområdet. Hun ligger i en badadrakt som ikke har vært i nærheten av omo color, suger petterøs og kåkkteils. Han har malt på seg speedoen og svømmer umotivert rundt som en oter i bassenget på jakt etter et bytte å prate med. Et slikt par kan underholde meg en hel ferie ved bare observasjon! Nå er jo dette litt satt på spissen, men jeg har ikke vært langt unna denne typen folk ved et par anledninger. Vi har støtt på par hvor den ene har promille hele tiden, par som har med seg medbrakt hermetikk som dekker to ukers middag, men hvor de siste dag velger å spise ute til ellevill jubel fra mannen, par som snur seg på solsengen samtidig, menn som bruker samme shorts/bokser når de bader som når de går ut og spiser middag (oh yes vi har sett det!), ja listen er uendelig.

Så når vi går nedover hovedgaten og suger inn inntrykk, pulsen fra byen, gammel svettelukt og Vanderbilt, grill-os og trøndere med utestemme, ja hvem er det ikke som sitter på en restaurant med norsk flagg og stjerneskudd; jo paret fra flyplassen. Lett griserosa i huden, med skille fra briller som gir et fint panda-utrykk og den åpne hawai-skjorta på plass skåler de seg inn i tropenatten med slørete blikk, vel vitende om at den siste Rakien vil henge som en tykk eim på hotellrommet i morgen tidlig.

Men det ironiske er jo at vi har vært på samme plass og hotell i 4 år på rad, har samme rutine hver dag, fra tidlig morgen til sene kveld, så det kan jo hende det er vi som underholder andre!