fredag 30. november 2012

Juletida

Eller julestria som mange kaller det. Og som man faktisk kaller det på tv. De reklamerer med tips om hvordan man kan lage raskere middager slik at julestria blir lettere. Lettere enn hva da? Er det så innmari "tungt" å karre seg igjennom desember ellers? Ikke rart folk tror at det skal være sånn. De som ikke har blodsmak i munnen når de legger seg hver kveld i desember har ikke et normalt liv. Greit nok at det er mye avslutninger, julebord, kakebaking, vasking, pakkehandling etc. Men alt dette vet du om allerede i november. Det burde ikke komme som et hjerteinfarkt at barnehagen skal gå luciatog og at korpset skal ha julekonsert? Sånn er det jo hvert år.
Folk klager og stønner over alt de skal gjøre. Mannen med ljåen står ikke akkurat og pirker deg i nakken til du har bakt alle sju slag, og han krever heller ikke å slikke listene i stua for å sjekke at det er støvfritt. I jula må man ha husrom for alle mener jeg, til og med hybelkaninene. Hvem er det som ser om vinduene ikke er vaska når det likevel er så tidlig mørkt? Hva skal jeg si da som har vinduer innsmurt i sikkel, banan og makrell i tomat? Og som holder på å pusse opp 1/3 del av huset? Blir det kanskje mindre jul her enn hos de som henger som et slips gjennom hele desember?
Jeg orker ikke trigge fram infarkt og migrene for at alt skal være perfekt. For meg er det perfekt når vi koser oss. Jeg koser meg jo selvsagt mer dersom det er rent og pent rundt meg. Og jeg skal jo vaske, men det må da være grenser. Jeg kaster ikke sofa og tepper ut på plena og slår med teppebankeren til jeg har fått tennisalbue! Jeg kommer til å vaske gulv, tørke støv, rydde og pynte med julepynt i alle rom, ikke for mye pynt, men akkurat passe til at man ser det er jul.

Og så var det julegavene da. Mange stønner bare man nevner ordet pakker. Hva er stresset med det da? Hvis man ikke orker å kjøpe gaver så får man heller bare gi beskjed at i år gidder jeg ikke bytte. Men da må du nesten akseptere at du ikke får så godt som en fis selv heller. Jeg synes gaver er utrolig koselig og elsker å finne på gaver til familie og venner. Og er man litt smart så kan man heller begynne i november så slipper man å løpe ræva av seg på kjøpesenteret de siste dagene før jul. Egentlig er det ganske utrolig at mange faktisk ikke klarer å handle seg ferdig til tross for søndagsåpne butikker og nattåpent. Ganske moro å observere slike stressere når de løper rundt på senteret sent søndag kveld med kredittkortet i den ene hånda og posene i den andre. De ser ut som dyr på jakt etter mat, man enser en lett panikk. Det resulterer i lite gjennomtenkte gaver som helt sikker blir byttet og i tillegg bruker man gjerne mye mer penger enn hva de som får gavene har fortjent. 

I adventstiden skal man kunne kose seg. Trekke bena opp i sofaen, lukke hendene rundt en kopp med varm drikke, kjenne lukten av pepperkakene som står på bordet og bare nyte øyeblikkene. Pepperkakedeig får du kjøpt ferdig hos Ikea. Og hvor lang tid bruker du på å kjevle og trykke? Nei nettopp. Og vips har du et slag. Og om du da så kjøper et par bokser med kjeks tror du da at du ikke kommer til husmorhimmelen? Bruk heller tiden på å nyte familie og venner. Jeg skal bruke mye tid på å kose meg med Daniel. Fantastisk å se hvor fasinert han er av lys og nisser (eller gakk gakk som han kaller dem) Tradisjoner er viktig og jeg vil nødig at han skal huske en sliten og stressa mamma som en del av førjulstida.
Men så er det jo de som "liker" å stresse. Liker å markedsføre at de har det så innmari travelt. De har det faktisk så travelt at hvis du får et par minutter av deres dyrebare tid bør du føle deg beæret. Men de passer selvsagt på å fortelle deg hele tiden hvor travelt de har det og hva de egentlig burde brukt tiden på.
 
Husk at det er du selv som legger lista for hva du gjør av adventstiden. Og om du ønsker å sitte der 1.nyttårsdag og ikke huske annet enn bruddstykker av desember med stive skuldre og magesår så har du som oftest valgt det selv. Det er ikke bare i desember man kan samle husmorpoeng. Det har du 11 andre måneder til.
 
God advent!
 
 

søndag 25. november 2012

Boulet Frites, herremåltid for voksne

Forrige lørdag skrøt jeg på meg å lage et festmåltid for samboeren min og meg. Da jeg bodde i Liege spiste jeg endel pommes frites, hvilket også viste på vekta. En restaurant, "Chez Lequet", serverer hjemmelagde pommes frites og noe som kalles boulets. Dette er store kjøttboller med masse herlig krydder samt en himmelsk saus.
For å få fatt på ingrediensene holdt det ikke å troppe opp på Rema. Nei da var Meny stedet. Her finner man et bredere sortement som kan være greit de gangene man skal slå litt ekstra på stortromma.
Og etter et par timer på kjøkkenet med "Skal vi danse" i bakgrunnen og vin i glasset klarte jeg å trylle fram følgende syn:




Og hvis dette så godt ut så er det bare å slå seg løs. Her er nemlig oppskrifta, fritt oversatt fra fransk av meg. Dette blir ca 10 boller.
 
 
Kjøttboller
500 gram kjøttdeig av svin
500 gram kjøttdeig av okse
4 skiver brød som er bløtlagt i melk
1 løk finhakket
litt finhakket persille
2 egg
salt, pepper, muskat og brødsmuler
Bland alt godt sammen. Lag boller med hendene, de skal være så store at de passer godt inn i hånden. (Ca 120 gram) Brun bollene i smør før du legger de i en ildfast form med mye godt smør. Sett deretter i ovn på 200 grader i ca 40 minutter.
 
 
Saus
(som på fransk heter sauce lapin...lapin=kanin...)
Kraft
4 løk
Kjøttbuljong
Sukkerkulør
Timian
Rødvinseddik
Mørk sirop
laubærblad
nellikspiker
Maizena mel
Jeg brukte en dyp stekepanne da jeg lagde sausen. Varm opp kraft med 4 finhakkete løker, samt noen kvister timian og la det koke til løken er myk.
Tilsett så 4 ss sukkerkulør slik at sausen blir karamelisert. Deretter slenger du oppi en dæsj rødvinseddik. Bland 1 liter kjøttbuljong i sausen og la det koke opp. Tilsett 2 ss mørk sirop, nellik og laubærblad. La sausen boble i 10-15 minutter. Tilsett maizena for å få den til å tykne litt.
 
 
Frites
Skjær poteter i fin strimler. Varm opp frityrolje i en gryte. Sjekk med en trepinne om det er varm nok til å ha i potetene. Når trepinnen "bruser" i oljen er det klart.
Ha på salt og pepper etter at de er fritert.
Anbefaler å fjerne laubærblad og nellik fra sausen før man serverer. Ingen av delene er gode å tygge på...
Det er lov å slikke tallerkenen etterpå.
Server med enten sterkt øl kjøpt på vinmonopolet eller en fyldig rødvin.
Bollene kan fint fryses, det kan også sausen. Pommes friten derimot vil jeg ikke anbefale å fryse, bare tanken på opptint pommes frites får meg til å grøsse... Den er best nyfritert!

Da er det bare å trekke på seg barselbuksa med ekstra strikk i livet og hive seg over denne herlige retten. Kolesterolet fryder seg!
Bon apetit!


fredag 23. november 2012

En herlig natt

Fredag skulle pappan ute med guttene på byen. Så smart som jeg er foreslo jeg at han kunne sove på Daniel sitt soverom da han kom hjem og så kunne Daniel sove i vår seng sammen med meg. Da slapp jeg nelig å ligge og puste i den ekle gin & tonic eimen som siver ut av han som en grønn tåke. Det er seriøst noe av det værste jeg vet. Andres fyllelukt når jeg selv ikke har drukket en dråpe. Og jeg mener jo at det er bare de andre som lukter sånn. Jeg gjør jo aldri det. Og om jeg har flaks så har han toppet det hele med en kebab i taxikøen. Noe som gir ånden et hint av hvitløk og andre tyrkiske krydderurter. Og i noen, men heldigvis få, tilfeller opplever man at den kebaben man spiste på veien melder sin ankomst når man er kommet hjem... Denne lukta er da ikke en lukt jeg ville unna mine værste fiender.
Så for å være føre var slike gasser mens jeg sover rigga jeg til dyne og pute på Daniels rom. Og så plukka jeg med meg Daniel inn i vår seng da jeg la meg.
Dagen etter sitter jeg med spørsmålet; hva er værst; fyllegass eller barnetær i nesen? For et år siden var det nemlig utrolig koselig å ha Daniel i sengen. Han lagde søte lyder og lukta baby. Krølla seg sammen i fosterstilling inntil meg og lå helt i ro. Eneste gangene han rørte på seg var da han ønska å forsyne seg fra buffeten (puppestellet).
Slik er det overhodet ikke når barnet er blitt 1 år... Han lagde ikke søte lyder, han snorka, feis og lukta ikke baby men tiss. Krølla seg ikke sammen men lå som en stjerne med armer og bein utstrakt. Og da gjerne med en fot i ansiktet mitt.
Så midt på natta begynte jeg å lure på om jeg hadde tatt riktig valg hva sengepartner angår. Men det var jo nesten som å velge mellom pest og kolera.
Misforstå meg riktig, det er jo kos å sove med lille prinsen, men det kan også blir litt mye armer og bein.
Og når han fant ut at han hadde sovet nok, (heldigvis var klokka passert 06.30) så istedet for å si mamma så stakk han fingeren i nesen og øyet mitt. Herlig. På toppen av det hele hadde han tissa igjennom bleien så laken og overmadrass var gjennomsyra.
Da var det bare å ta med seg barnet og den sprengte tissebleia på badet. Heldigvis hadde han som kom hjem fra byen den natta vett nok til å ha lukket soveromsdøra til soverrommet sitt slik at vi unngikk at farlige gasser sivet ut.
 
Mulig jeg tenker meg om et par ganger til neste gang før jeg tar et slikt valg.

søndag 18. november 2012

Knasende godt, for store og små

Knekkebrød er alltid greit å ha i hus. Man blir fort lei av brød og frokostblanding. Men hvorfor ikke lage knekkebrødet selv? Jeg mener at når man lager ting selv vet man hva som er i. Og det man vet har man godt av..eller?
Knekkebrød er veldig sunt og veldig enkelt.

4 dl grov, sammalt rug
4 dl havregryn ( gjerne store)
1 dl saltede og ristede gresskarfrø
2 dl solsikkefrø
1 dl linfrø
1dl sesamfrø (jeg brukte økologiske)
1 ts salt
7 dl vann
litt hakkede rosiner (eller korinter om du har...)
Honning
I og med at jeg har et utrolig anstrengt forhold til rosiner så droppa jeg de.
Varmluft, 160 grader.
Bland alle tørre ingredienser i en stor bolle.
Rør inn vannet.
Derette smører du deigen, utover 2 stekeplater som er kledd med bakepapir.
Sett platen i ovnen.
La stå i ca 35 min. Ta deretter ut platen og  skjær ruter. Pensle deretter på litt oppvarmet honning over hele overflaten. Sett platen inni ovnen igjen i 30 minutter.
Utrolig gode med hvitost men også med brie og syltetøy, mmmm!

Og med en så fin boks pynter de opp på kjøkkenbenken.

Daniel fikk prøve seg på et knekkebrød. Det falt i smak til tross for at han bare har 3 og 1/4 tann å tygge det med. Men det var jo ikke fritt for at han etterlot spor denne gangen heller.Mannfolk altså..... Så her var det bare å åpne vinduene slik at småfugler og måker kunne ha nok en restefest. Og dette noteres i boka over ting mor skal gjøre i Daniels leilighet den dagen han flytter for seg selv...


onsdag 14. november 2012

I give in..

Så her har dere dagens outfit.
 
Kjipt at jeg hadde fri den dagen jeg bestemte meg for å knipse outfit-bildene...Så derfor ble det....Barseluniformen!
 Sokker fra skuffa, utrolig nok et par med lik farge. Joggebukse fra en eller annen outlet, så slitt at den nesten er gjennomsiktig i rumpa av all sofasittingen, men med et utrolig behagelig strikk i livet som tillater deg å spise mer enn et halvt knekkebrød. Singlet fra h&m, alle mødres favorittbutikk når pengene spises opp av babyen. Hettejakke fra Køben faktisk! Men fra en eller annen billigbutikk. Gjennomsyret av gammelt gulp og morsmelk som ikke går bort i vask. But who cares? Fantastisk behagelig å ha på! 
Er det ikke dette som er tingen å gjøre hvis man skal få opp lesertallene på bloggen? Er det ikke det alle disse fjortisbloggerne gjør? Tar bilder av sine "hverdagsklær" i ulike vinkler og positurer og poster de på bloggen og skriver hvor de har kjøpt klærne? Har notert meg at det da er fint å bruke trutemunn, myse litt med øynene, stikke hodet litt fram, ha en helt dysfunksjonell knekk i hoften, hånden i siden og det ene benet litt på tå. Puh, mye å huske på! Men i og med at alle disse småripsa står timesvis foran speilet før de tar disse bildene og klisser på med brunkrem, solpudder og retter håret har jeg allerede et problem. Dette har jeg nemlig ikke tid til! Så derfor måtte jeg utelate alt fra halsen og opp. Ikke representabelt i det hele tatt! Og alle disse positurene fikk meg til å miste balansen så jeg droppa det å.
Jepp det er misunnelse. På at de har så god tid til å velge ut dagens outfit, rette hår og legge make up. Selve innholdet i bloggene er jo like tomme som puppene mine etter amming. "I dag har jeg hatt tidenes verste dag! Vi fikk lekseprøve!" "Jeg knakk neglen min mens vi spiste lunsj" " Alle solariumene var opptatt, krise!!" "Jeg vurderer å slutte å blogge asså, hva synes dere lizzom?"  Og så har de jo så mange skrivefeil at det er skremmende. Har de ikke norsk på skolen lenger?
Ikke akkurat det jeg ønsker å lese med andre ord. Men tydeligvis er det mange som gjør det. For det er jo disse betakaroten-jentene med push-ups så polstret at brystvortene knapt får puste, som ligger på toppen av blogglistene. Og i tillegg har de jo nettopp uteksaminert fra barnehagen. De blir jo yngre og yngre! Da spør jeg, hvor i huleste er foreldrene til disse jentene? Er foreldrene klar over at de hver dag knipser bilder av seg selv i unaturlige positurer for å vise andre hva de har i klesskapet? Det er jo mangel på selvtillitt og bekreftelse på seg selv som gjør at de kjenner behovet for å eksponere seg. De ønsker jo sårt å få kommentarer som bekrefter at de er pene, søte etc. Og får de negative kommentarer slutter de bare å blogge. Og hvordan vet de at kommentarene de får er fra sikre adresser? Tenk på alle bildene av halvnakne småjenter som florerer på nett, klare til å lastes ned. Hvor er de smarte fjortisene som ikke ønsker å være i denne mengden? Finnes det jenter under 18 som blogger om ting som betyr noe? Det gjør sikkert det, men det er ikke disse vi ser.
Rart at vi som vokste opp uten blogg og mobil faktisk har overlevd. Vi fikk jo ikke denne "inspirasjonen" på hvordan kle seg riktig via bloggene, likevel kan jeg ikke si vi led noen nød på motefronten.
Så inntil den dagen jeg får så god tid at jeg kan rette hår og sminke meg i timesvis samt finne fram dagens "outfit" så holder jeg meg til blogging om det å være mamma. Og når den dagen kommer, altså kjapt regna om over 18 år, så vil vel tyngdekraften ha gjort et såpass stort innhogg i kroppen min at det ville vært nedverdigende og virke preventivt om jeg begynte å legge ut bilder av meg selv.



 

mandag 12. november 2012

Fait maison

Hjemmelagde ting er morsomt og koselig. Spesielt siden det da er liten sannsynlighet for at andre har det samme. Og det trenger ikke være avanserte ting. Jeg har ikke tålmodighet til langtidsprosjekter og liker helst å lage ting jeg kan bli ferdig med på kort tid.
Og så sparer man penger på å lage ting selv. Penger spart er penger man kan bruke på alt som trengs til en barnehagegutt......

Her er et utvalg av de tingene jeg har laget den siste tiden. Og noe som er laget i fjor...


Monkey-business (stoff stiftet på lerret til barnerommet)
Dalmantinerputer til godstolen (stoff fra Ikea og gamle puter)

Innrammet tapetprøver (jepp tapet, til og med gratis, bestilt fra Sverige)

Enda flere hjemmesydde puter (gardinstoff og gamle puter = puter som matcher gardinene!)
 

torsdag 8. november 2012

Fingerprints...

Da Daniel var et par måneder gammel lagde jeg en avstøping av hånden og foten hans. Det var ikke lett for han knep sammen fingrene hele tiden og den trolldeigen var direkte grisete. Men etter mye om og men klarte vi det. Her er resultatet:


Veldig søtt ikke sant?
Jeg har tenkt på om jeg skulle gjenta suksessen nå, et år etter, for å kunne se forskjellen.
Men da sola skinte på stuevinduet mitt i dag så jeg at han etterlater seg håndtrykk overalt, så da er det vel kanskje bortkastet? Og bortkastet er det også å vaske vindu, hvis noen lurte på det...
 

Vi trenger vel strengt tatt ikke tilkalle Hercule Poirot for å finne synderen til disse....
Gleder meg til han flytter for seg selv. Da skal jeg gni hendene inn med sikkel og banan og slå meg løs i hans leilighet....

tirsdag 6. november 2012

Me myself and I

Kvelder alene må nytes. Enten det er snakk om en hel kveld eller bare et par timer. Når sambo trener så må mor benytte tiden alene. Selv om det er utrolig koselig å dele sofaen med den du er glad i, er det også godt å være i eget selskap. Og ikke minst kunne være herre over fjernkontrollen! Jeg kan se på no-brain-tv, fødeprogrammer, kjærlighetsjaktprogrammer, damer som leter etter den perfekte brudekjole, sjuskete damer som får hjelp til å se ut som modeller, folk mer rare sykdommer...ja du skjønner tegninga. Setter jeg på fødeprogrammer mens mannen er hjemme må jeg nesten sette på lydløst for at han ikke skal få helt angst. I tillegg til crappy-tv kan kose meg med noe godt. Og hvis jeg får velge fra øverste hylle (og øverste prisklasse!) så blir det Ben & Jerry is. En hel bøtte. Ikke noe problem det. Så da ligger jeg mer enn jeg sitter på sofaen med bøtta i hånda og i den alltid så herlige barseluniformen. Sikkert ikke et tiltrekkende syn, men who cares? Jeg er jo alene. Og hvis jeg akkurat har sveipa over golvet med moppen, tørka litt støv og rydda kjøkken så blir smaken av is,om mulig, enda bedre.



Da er det bare å spise til kvalmen tar meg, men som oftest er bøtta tom før den inntreffer, dessverre. Is får man jo plass til uansett. Mer middag? Nei takk jeg er stappmett. Dessert sa du? Ja jeg har vel plass til et par skjeer Ben & Jerrys (et par skjeer blir ofte en hel bøtte). Isen sklir liksom rundt den andre maten jeg har spist som en iglo.
Av hensyn til lesere og sensur på nett lar jeg være å legge ut bildet av meg selv mens jeg spiser. Så derfor legger jeg heller ut et bilde som frister og ikke gir direkte avsmak ;)

Fordi jeg fortjener det!

søndag 4. november 2012

Høstkos

Som sagt elsker jeg høsten. Jeg liker at det blir mørkere på kvelden. Det innbyr til peiskos og levende lys. I tillegg ser man ikke så lett støv og skitne vinduer. Når sola står rett på stuevinduet ser det rett og slett ut som noen har spydd de ned. Her forleden satt min sønn på kjøkkenbenken og spiste banan mens han ivrig så etter fugler og fly. Dette resulterte i vinduer med et filter av banan... Ikke vanskelig for en detektiv å finne synderen for det var fingermerker overalt. Men så lenge det er mørkt ute slipper jeg å se det. Ute av øye, ute av sinn. Og de hybelkaninene man har planlagt å drepe i løpet av dagen, blir plutselig borte på kvelden. Det samme blir reste-festen under tripp trappen.

Høsten er tid for stearinlys. Og så blir man jo så mye vakrere i lyset fra stearin. Når man ikke har tid til å sminke seg så tar man imot alt av gratis forpenelse som man kan få. Må innrømme at dette fatet med kubbelys sto farlig nær meg hele fredagskvelden uten at det virka som om min bedre halvdel merka jeg ble noe penere av den grunn. Han hvilte ganen og øvde seg på fosterstillingen under hele gullrekka. Og da han endelig våkna sovna jeg. Herlig fredag!

 
Når det blåser surt ute er det ingenting som er som å se flammene i peisen. Hva kan vel toppe det hele? Jo hjemmebakte kanelboller! Så som den dyktige husmor jeg er, smekka jeg sammen en deig søndag morgen. Og det er ikke tvil om at deigen får heva seg hos meg, både for og etterheving. Når man har en som krever oppmerksomhet og som roper "mamma" og prøver å dra av meg barselbuksa hvert 4.sekund så har man ikke mulighet til å stå ved kjøkkenbenken. Så da ble det dobbel forheving og trippel etterheving. Men resultatet ble knall og en bolle ble som en middag. De smakte, om jeg må få si det selv, like godt som det visuelle. Så om ikke nybakte boller og lyset fra stearin gjør susen så gjør ingeting det!
 




 
Med pledd over skrotten, peisen på badstutemperatur, levende lys, kanelbolle og nytrukket te senker roen seg i kroppen og rumpa ned i sofaen.

torsdag 1. november 2012

Trondheim

Helgen 17-21.oktober tilbrakte vi i Trondheim, verden herligste by. Vi kosa oss veldig, helt til jeg fikk det som trøndere kaller "farrangen". Trodde faktisk det var matforgiftning, men for ikke å sverte noen spisesteder og i mangel av håndfaste bevis så velger jeg å tro det var "farrangen". Det høres mer ut som en fjorarm på vestlandet. Bare prøv å si ordet med skarre R. For resten av landet er det bedre kjent som omgangssyka/sjuka, eller verdens mest effektive slankekur. Og mye rimeligere enn de detox-kurene du får kjøpt på helsekosten. Fungerer på samme måte som detox24 hvor du i løpet av 24 timer tømmer hver krik og krok i kroppens fordøyelsessystem, bare at du iekk behøver å bruke flere hundrelapper på det. Oppsøk noen som har farrangen og du har faktisk tjent de pengene!
Jeg klarte rett og slett ikke holde på verken vått eller tørt, alt gikk ut. Du føler deg nesten som en new born dukke som blir fora med drikke. Straight through, for å si det sånn.
Uten å skulle utdype med flere intime detaljer er det bare å si at det ikke akkurat er en sykdom man oppsøker eller ønsker å få. Det var et punkt, natt til lørdag, jeg faktisk trodde jeg bare besto av skinn og bein. Som en sånn underfora jente som slentrer seg ned catwalken og du hører beina klapre som kastanjetter samtidig som hun skjelver på høye stiletter.
Unner ingen å få denne elendigheten. Og man høres faktisk ut som man er mye sykere hvis man bruker den trønderske terminologien; Farrangen. Jo mer jeg sier ordet jo værre blir det. Nesten så jeg merker jeg blir uvel..
Det var faktisk litt kjipt å bli syk i helgen. Er man syk i en ukedag får man jo faktisk betalt for det! Man kan jo gjøre som sikkert mange har gjort allerede, ringe og melde seg syk på mandag fordi man var syk i helgen. Bruker du da det trønderske ordet tipper jeg arbeidsgiver ikke tørr å si annet enn god bedring. "Du, jeg hadde farrangen i helga så jeg holder meg hjemme i dag". "Ja jøsses, ikke noe stress, vi klarer oss vi altså, ta den tiden du trenger".

Men jeg rakk å se litt av vakre Trondheim før jeg begynte min grundige studie av mine foreldres porselenstoaletter. Det ble blant annet disse bildene. Tatt på morgenkvisten fredag.