black or white

Noen andre med små barn som har lagt merke til at de til tider har en tendens å se verden som sort eller hvit? At ting enten er himmel eller helvete? Vel, da er vi ikke alene. I det ene øyeblikket kan vår lille engel le, hoppe lykkelig rundt og smile så ansiktet nesten revner. For så i neste øyeblikk vri seg som en bananformet ål og presse ut tårer og lyder man aldri hadde trodd fantes. Jeg kan i det ene øyeblikket se på ham og tenke på hvor fantastisk søt og nydelig han er og være nesten sprekkferdig av stolthet. Men når han kjører på som en dramaqueen lurer jeg på om det barnet faktisk er mitt...neida, ikke så ille altså, men jeg må innrømme det ikke er like sjarmerende når han hyler i trass og sinne. Da ligner han på pappaen sin pleier jeg å si meg selv hehe:) og så er det jo herlig med barn som har mange sider og beriket personlighet. Selv om jeg foretrekker at disse sidene kommer til stede når han er med pappaen eller besteforeldrene og ikke med meg.

Man kan gjerne bestemme hvordan foreldre man vil være før de har poppet ut av deg. Han skal ikke få viljen sin, jeg vil ikke ha et barn som må slepes igjennom butikken mens han river ned den ene snopehylla etter den andre osv... Men når han har fått tak i mobilen min, er trøtt og sulten og klikker i vinkel og blir uspiselig og mister all babysjarm når jeg tar den i fra ham, ja da gir man fort etter for at man ikke gidder å diskutere. Eller når han under middagen får øye på skåla med klementiner på bordet og nekter å spise middag. Man orker ikke sitte lenge å se på et barn som slår knute på seg selv i tripp trappen mens han peker og veiver mot skåla og hiver middagen rundt seg. Da blir det ofte klementiner til middag...

Her forleden fant han posen med Elias chips i kjøkkenskuffa, åpna den og trykte innpå. Det hører med til historien at klokka var ti på fire, han var sulten, jeg var enda mer sulten, jeg holdt på å lage middag, vi var begge slitne etter en dag på jobb og barnehage og blodsukkeret var under sperregrensa. Hva gjør du da? Tar du chipsen i fra ham? Tørr man trykke på den knappen? Det står en smørblid gutt foran deg med kjeften full av salte chips og han applauderer seg selv for sin fangst, nynner og vugger fra side til side. Her har du valget mellom himmel og helvete. I følge alle helsesøstre og barnepsykologer burde jeg ta i fra ham chipsen for ikke å ødelegge matlyst og gi dårlige vaner. Eller enda bedre; jeg burde jo aldri kjøpt den chipsen i utgangspunktet. Men når man likevel feila på det punktet kan man likesågreit kjøre løpet ut. Så jeg lar ham spise. Ingen husmorpoeng der altså.

 

Vi må nok jobbe litt med å slipe vår lille diamant. Men jeg har til gode å se en 15-åring ligge bakoverbøyd på gulvet på Rema og hyle for han ikke får en pose Ella smoothie. Så da blir det nok folk av vår lille bortskjemte stabukk også :)

Heklede lyslykter

I vinter heklet jeg disse lyktene. Veldig enkelt og veldig dekorativt, og utrolig koselig i disse mørke tider. Du hekler kjapt en slik på en kveld. Jeg brukte martiniglass fra Ikea som utgangspunkt. Målte omkrets og høyde og hekla ut fra det. Jeg skal ikke gi oppskriften, den kan du google selv. Jeg tok det bare på feelingen og vips så ble dette resultatet:

Du kan bruke garn i alle varianter og farger. Enkel og dobbel tråd, alt ettersom hvor røffe de skal være. Husk å hekle de så stramme at de sitter godt på glasset. Jeg bomma på et par som ble for slappe og som jeg måtte rekke opp....

 

Jeg prøvde også å hekle med en slags hamptråd, men i frykt for å rive av meg fingertupper og huden på fingrene måtte jeg kaste inn håndkleet. Ikke ble det spesielt fint heller. Så mer ut som noe du hadde funnet i fjæra. Men for de som vil gå for et meget maritimt preg er det kanskje noe å teste ut.

 

Hekling er sterkt undervurdert; man kan faktisk lage mye kult. Og da tenker jeg innen interiør...ikke mote....

Så da er det bare å grave frem heklenåla og sette i gang!

Nytt år, nye muligheter..blabla

Nyttårsforsetter...jo da, nyttår er et godt tidspunkt å starte på dersom man skal endre noe i livet sitt. Men jeg synes ærlig talt noe tar litt vel mye av. Særlig trening. Jeg var på trening i dag, hele studioet er proppet med folk i gammelt og utvokst treningstøy som svetter og sliter sammen med en personlig trener. Hærregud så mye penger disse studioene tjener i januar!? Jeg gleder meg til februar, da har de fleste hoppet av treningsbølgen og det blir igjen mulig å puste fritt på studioet. Og så blir det 11 måneder med god plass før flokken presser seg inn igjen.

Men all ære for at man forsøker selv om det beste hadde vært om man klarte å holde ut forsettene. Poenget må heller være å prøve å sette seg forsetter man klarer å gjennomføre. Ikke å skulle se ut som en Baywatch-skuespiller før sommeren. Og særlig ikke hvis utgangspunktet er langt fra målet.

 

For min egen del er det bedre å ha moderate mål, ikke være så ekstremt opptatt av resultat. Jeg skal ikke slutte å drikke brus og spise snop. Jeg skal bare spise og drikke mindre, og heller spise mer sunt. Når man er vant til å gi kroppen sjokolade hver dag kan man ikke bare stoppe natt til 1.januar. Spis heller bare sjokolade i helgene og unn deg mørk sjokolade i hverdagen.

 

Mine forsetter i år er å være mer sammen med mine to gutter, finne på mer og ha mer kvalitetstid sammen. I tillegg skal jeg og min bedre halvdel prøve å få med oss minst 3 kulturelle begivenheter slik som teater, show e.l. Vi skal prøve å planlegge middager bedre og ikke være så nazi på husarbeid. Vel, det siste angår kun meg, kan ikke akkurat si husarbeid er en interesse vi deler...

 

Så etter en lett treningsøkt med vekter har jeg nå inntatt sofaen for å lese en bok samt spise noe sunt; knekkebrød, mango og druer (selv om jeg egentlig kunne tenkt meg en stor skål chips...)

 

 

Godt nyttår!