Tubeskjerf

Som sikkert mange andre kvinner har jeg et par (...hundre...) skjerf. Men mange av de er sånn type som du kun får rundt halsen én gang og så er d liiiitt langt...og prøver du å tøye strikken og surre det en gang til klarer du knapt å svelge. Hvem er disse skjerfene beregna på? Og ikke prøv å si "average women", slik som disse skinny buksene hvor beina ligger bortover gulvet når du tar de på.

Nå som jeg går hjemme i permisjon må jeg snu på kronene og kan ikke bare handle like tankeløst som jeg gjorde før. Litt rart det der, når jeg en sjelden gang kjøper noe til meg selv lyser det dårlig samvittighet men jeg kan handle til Daniel til kortet brenner uten å tenke på det... Mor går rundt i barseluniform og tørt hår, mens Daniel sitter som en konge i ny vogn og jakke fra Hummel... Folk må jo tro jeg bare er au pair'en;)
Så nå blir det en tid for redesign i mitt klesskap. Vi begynner i det små med skjerf, og går over til litt større ting etterhvert. Alt blir dokumentert på bloggen.

Jeg tok min mors geniale tips om å sy endene sammen og vips har du et tubeskjerf:)
Til og med de som ikke kan å sy får dette til. Alternativt kan du vel feste det med gaffa eller stiftemaskin. Kanskje ikke like pent, men gud så praktisk! Jeg brukte faktisk stiftemaskin på et skjørt en gang. Under min boheme/hippie epoke hvor jeg hadde på et langt skjørt med volanger. Klarte selvfølgelig å rive d opp mellom to volanger. Og hva bruker man for ikke å flashe altfor mye vinterblå hud og ubarberte legger? Jo, stiftemaskin. Det holdt faktisk en god stund:) Ulempen var at hullet var bak, så hver gang jeg satte meg ned fikk jeg stiftene i låra..

Vel, tilbake til skjerfene, nå er det bare å rote fram gamle skjerf og trampe ivei på symaskina!