fredag 23. november 2012

En herlig natt

Fredag skulle pappan ute med guttene på byen. Så smart som jeg er foreslo jeg at han kunne sove på Daniel sitt soverom da han kom hjem og så kunne Daniel sove i vår seng sammen med meg. Da slapp jeg nelig å ligge og puste i den ekle gin & tonic eimen som siver ut av han som en grønn tåke. Det er seriøst noe av det værste jeg vet. Andres fyllelukt når jeg selv ikke har drukket en dråpe. Og jeg mener jo at det er bare de andre som lukter sånn. Jeg gjør jo aldri det. Og om jeg har flaks så har han toppet det hele med en kebab i taxikøen. Noe som gir ånden et hint av hvitløk og andre tyrkiske krydderurter. Og i noen, men heldigvis få, tilfeller opplever man at den kebaben man spiste på veien melder sin ankomst når man er kommet hjem... Denne lukta er da ikke en lukt jeg ville unna mine værste fiender.
Så for å være føre var slike gasser mens jeg sover rigga jeg til dyne og pute på Daniels rom. Og så plukka jeg med meg Daniel inn i vår seng da jeg la meg.
Dagen etter sitter jeg med spørsmålet; hva er værst; fyllegass eller barnetær i nesen? For et år siden var det nemlig utrolig koselig å ha Daniel i sengen. Han lagde søte lyder og lukta baby. Krølla seg sammen i fosterstilling inntil meg og lå helt i ro. Eneste gangene han rørte på seg var da han ønska å forsyne seg fra buffeten (puppestellet).
Slik er det overhodet ikke når barnet er blitt 1 år... Han lagde ikke søte lyder, han snorka, feis og lukta ikke baby men tiss. Krølla seg ikke sammen men lå som en stjerne med armer og bein utstrakt. Og da gjerne med en fot i ansiktet mitt.
Så midt på natta begynte jeg å lure på om jeg hadde tatt riktig valg hva sengepartner angår. Men det var jo nesten som å velge mellom pest og kolera.
Misforstå meg riktig, det er jo kos å sove med lille prinsen, men det kan også blir litt mye armer og bein.
Og når han fant ut at han hadde sovet nok, (heldigvis var klokka passert 06.30) så istedet for å si mamma så stakk han fingeren i nesen og øyet mitt. Herlig. På toppen av det hele hadde han tissa igjennom bleien så laken og overmadrass var gjennomsyra.
Da var det bare å ta med seg barnet og den sprengte tissebleia på badet. Heldigvis hadde han som kom hjem fra byen den natta vett nok til å ha lukket soveromsdøra til soverrommet sitt slik at vi unngikk at farlige gasser sivet ut.
 
Mulig jeg tenker meg om et par ganger til neste gang før jeg tar et slikt valg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar