Jo det vil jeg! Jeg vil jobbe, bruke hodet og mine skills! Føle meg nyttig og at jeg er god til noe. Ikke det at jeg har følt meg unyttig eller udugelig mens jeg har hatt permisjon, men det er noe annet med den følelsen man har på jobb. Jeg har elsket hvert sekund av dagene hjemme, men nå var både jeg og Daniel klar for jobb og barnehage.
Jeg skal jobbe mandag til onsdag fram til januar, deretter blir det hver dag. På den måten får jeg en myk start og Daniel slipper å gå hver dag i barnehagen.
Mandag var det altså klart for første dag på jobb. Søndag kveld ble derfor brukt til å forberede mandagsmorgen. Matpakken til prinsen ble laget, klær til oss begge ble nøye gjennomgått og lagt fram, middagsplan for hele uken ble laget samt handleliste skrevet.
Mandag morgen gikk utrolig greit. Daniel spiste godt med frokost, var villig til å ha på bleie samt klær (!!), uten å vri seg som en ål rundt på stellebordet. Så med magen full av sommerfugler ble han avlevert i barnehagen, eller oppbevaringen for barn som jeg noen ganger føler det er, og jeg kunne stille meg i tidenes bilkø. Jeg hadde jo faktisk glemt at man må ha tålmodighet for å komme seg til jobb.
Jeg følte at tiden på jobb hadde stått stille siden 26.auguast 2011. Det var som om det hadde vært helg. Ikke mye var forandret. Jo, vi hadde fått ny kaffemaskin, sånn skikkelig nymotens med sjokomelk, espresso og cafe melange....Men likevel koker de kaffe på trakteren, skjønn det den som vil. Jeg skled inn i miljøet og omgivelsene som en kameleon og tenkte at dersom jeg prøvde hardt nok så hadde de andre glemt at jeg hadde vært borte i over et år. Jeg skvatt hver gang noen ble overrasket og glad over å se meg igjen. Passord og innloggingsid'er var selvsagt runnet ut i morsmelka, men de på IT må jo ha noe å gjøre de å.
Så når alle tilganger var på plass var det bare å sette i gang. Vel, man glemmer litt etter et år. Utrolig hvor stor del av hodet som blir tatt over med annen info i løpet av permisjonen. Jeg har jo stålkontroll på hvilke bleier som holder best, hvor mye grøtpulver kontra vann jeg må bruke for å få perfekt kombo, hvilken sinksalve som funker og hvilken cafe som kan huse 4 barnevogner samtidig. Det føltes som jeg satt der og jobba med venstrehånda. Det gikk framover men i et meget sakte tempo. Men det gjorde ikke så mye for første dag etter permisjon bør man helst ikke ha for høye ambisjoner om å få gjort så mye. Hele veien kom det folk bort til meg for å ønske meg velkommen tilbake, spørre om hvor mye jeg skulle jobbe, hvordan året hadde vært, om jeg hadde en snill unge (hvem i herrens navn svarer vel at "nei jeg var så uheldig at jeg fikk en slem en jeg!"), om han trivdes i barnehagen og om det var fint å være tilbake ("nei du, det er faktisk det er helt forferdelig å være her"). Det hadde nesten vært bedre å satt opp et sånt wipe-board ved siden av pulten hvor jeg skrev ned svarene på alle spørsmålene. Alternativt; kalle inn til fellesmøte. Følte jeg svarte på det samme hele tiden.
Tror dette blir noen fine høstmåneder. Synes faktisk det er godt å kunne komme hjem fra jobb, nyte middagen og leke med prinsen. Utrolig hvor mye mer man setter pris på ettermiddagene og helgene når man jobber!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar