Ord som søvn, uthvilt og energi er ikke mye brukt under positive termer når man er småbarnsforelder. Det skulle faktisk gå over et år før jeg fikk sovet en natt sammenhengende. På slutten av graviditeten er magen sånn i veien at hvor enn man snur seg så føles det som om man sloss med en badeball. Og når man endelig klarer å finne en stilling det er mulig å sove i er puppene i veien. (Litt merkelig egentlig, når man er gravid er de i veien og når ammingen er over finner man de nesten ikke...) Men når man så har fått styrt fordelene de nedi bh'en så kan du banne på at blæra er full. Så da er det bare å velte seg ut av senga, stønne og lage et helsikes bråk så han du deler seng med våkner, gå ned og tisse, gå tilbake igjen, legge seg for så å finne ut at du er tørst, klage din nød til mannen (han er jo likevel våken), drikke vann, finne stillingen igjen, presse på plass puppestellet, lirke trusa ut av rumpa, stønne og huffe seg litt og så lukke øynene. Heldigvis hadde ikke jeg en leietaker som var urolig på natta. Han var desto villere på kvelden, helst da jeg inntok horisontalen. Så metoden ble å innstallere ipod med høytalere under dyna og spille lounge-musikk. Roa seg hver gang!
Da magen var borte (eller rettere sagt; tom) og leietakeren lå i senga si og krevde mat hver time var det heller ikke mye søvn på mor. Jeg lå og lytta hele natta og spratt opp ved det minste grynt. Innstallerte han i senga, kobla han på puppen og lå våken til han var tilfreds og sov. Og han var ikke akkurat kjapp i spisingen de første månedene. Stakkaren brukte vel mellom 30 og 45 minutter på å få i seg nok til å sove i 30 minutter. Så da trenger man ikke være rakettforsker for å skjønne at det ikke akkurat var mye rom for søvn på meg. Så skjønnhetssøvn ble det heller dårlig med, godt det ikke er mange bildene av meg fra den perioden, jeg måtte jo sett helt jævlig ut. Ikke akkurat noen nedtur for mannen å stikke på jobb om morran når jeg ligger der med maskara smurt under øynene, håret ser ut som det er tatt rett fra en kommune-ansatt og melkeflekker på både bh, sengetøy og t skjorte...
Jeg var fast bestemt på å amme så lenge som mulig, noe som gir deg en liten baksmell. Det er du som må opp om natta da nemlig! Du blir et vandrende meieri og kan knapt nok bevege deg utenfor hjemmets territorium.
Og når man har vært opp en plass mellom 10 og 12 ganger i løpet av natta, sovet kanskje 20 minutter til sammen og kjenner trøtthet og kvalme presse på når vekkeklokka til mannen ringer, så presterer han å si; "han var jo ganske snill i natt da, bare våken et par ganger." Velger å sensurere mitt svar på den av hensyn til yngre lesere.
Når man ammer er sannsynligheten for at det tar lengre tid før de sover natta igjennom større. Jeg hadde sett for meg at etter en 3-4 mnd så ville han vel slutte å kreve mat om natta. Lite ante jeg da om at det skulle gå hele 11 måneder før den bragden ble nådd. Så ja, det betyr at det er nå i det siste at jeg har fått sove natta igjennom. Mannen har sovet igjennom natta helt siden han ble født. Jeg er overbevist om at menn er født med en mekanisme i øret som lukker seg automatisk for å hindre uønsket lyd å trenge igjennom. Det være seg barnegråt på nattes tid og damer som klager og formaner eller bare ønsker å lette på hjertet. Når det gjelder sistnevnte har de også fått en refleks som gir beskjed når de skal si "mm" og "ja", samt nikke. Og en annen ting som irriterer er at når mannen da har sovet en hel natt samt hatt en mye mindre stressende dag på jobb enn hva jeg (meieriet) har hatt hjemme, har behov for å ta en dupp etter middag! Så mens ungen hyler etter mat og jeg kaster ut den ene sprengte puppen etter den andre så krøller han seg sammen i fosterstilling på sofaen, bretter pleddet over seg og lufter drøvelen i en times tid.
Når prinsen endelig sover natten igjennom så står man ovenfor et annet problem. Man vil selvsagt sove lenge på morgenen. Men for en som legger seg kl. 19.30 er det vel ikke så rart at man er lys våken 05.30. En tid som ikke får stående applaus fra verken mor eller far. Så for å kjøpe seg litt ekstra tid blir han tatt med i vår seng i håp om at han kanskje kan ligge og slappe litt av før vi står opp. Eller enda bedre; kanskje sove litt til? Men det viser seg fort å være uaktuelt for prinsen. Det går ikke mange sekundene før han sitter på knærne med en bleie som har lukta bedre og veid mindre og stikker fingre inn i ører, nese og øyne. Så da er det bare å få på seg klærne og angre bittert på at man ikke hadde vett nok til å legge seg litt tidligere kvelden før!
Da magen var borte (eller rettere sagt; tom) og leietakeren lå i senga si og krevde mat hver time var det heller ikke mye søvn på mor. Jeg lå og lytta hele natta og spratt opp ved det minste grynt. Innstallerte han i senga, kobla han på puppen og lå våken til han var tilfreds og sov. Og han var ikke akkurat kjapp i spisingen de første månedene. Stakkaren brukte vel mellom 30 og 45 minutter på å få i seg nok til å sove i 30 minutter. Så da trenger man ikke være rakettforsker for å skjønne at det ikke akkurat var mye rom for søvn på meg. Så skjønnhetssøvn ble det heller dårlig med, godt det ikke er mange bildene av meg fra den perioden, jeg måtte jo sett helt jævlig ut. Ikke akkurat noen nedtur for mannen å stikke på jobb om morran når jeg ligger der med maskara smurt under øynene, håret ser ut som det er tatt rett fra en kommune-ansatt og melkeflekker på både bh, sengetøy og t skjorte...
Jeg var fast bestemt på å amme så lenge som mulig, noe som gir deg en liten baksmell. Det er du som må opp om natta da nemlig! Du blir et vandrende meieri og kan knapt nok bevege deg utenfor hjemmets territorium.
Og når man har vært opp en plass mellom 10 og 12 ganger i løpet av natta, sovet kanskje 20 minutter til sammen og kjenner trøtthet og kvalme presse på når vekkeklokka til mannen ringer, så presterer han å si; "han var jo ganske snill i natt da, bare våken et par ganger." Velger å sensurere mitt svar på den av hensyn til yngre lesere.
Når man ammer er sannsynligheten for at det tar lengre tid før de sover natta igjennom større. Jeg hadde sett for meg at etter en 3-4 mnd så ville han vel slutte å kreve mat om natta. Lite ante jeg da om at det skulle gå hele 11 måneder før den bragden ble nådd. Så ja, det betyr at det er nå i det siste at jeg har fått sove natta igjennom. Mannen har sovet igjennom natta helt siden han ble født. Jeg er overbevist om at menn er født med en mekanisme i øret som lukker seg automatisk for å hindre uønsket lyd å trenge igjennom. Det være seg barnegråt på nattes tid og damer som klager og formaner eller bare ønsker å lette på hjertet. Når det gjelder sistnevnte har de også fått en refleks som gir beskjed når de skal si "mm" og "ja", samt nikke. Og en annen ting som irriterer er at når mannen da har sovet en hel natt samt hatt en mye mindre stressende dag på jobb enn hva jeg (meieriet) har hatt hjemme, har behov for å ta en dupp etter middag! Så mens ungen hyler etter mat og jeg kaster ut den ene sprengte puppen etter den andre så krøller han seg sammen i fosterstilling på sofaen, bretter pleddet over seg og lufter drøvelen i en times tid.
Når prinsen endelig sover natten igjennom så står man ovenfor et annet problem. Man vil selvsagt sove lenge på morgenen. Men for en som legger seg kl. 19.30 er det vel ikke så rart at man er lys våken 05.30. En tid som ikke får stående applaus fra verken mor eller far. Så for å kjøpe seg litt ekstra tid blir han tatt med i vår seng i håp om at han kanskje kan ligge og slappe litt av før vi står opp. Eller enda bedre; kanskje sove litt til? Men det viser seg fort å være uaktuelt for prinsen. Det går ikke mange sekundene før han sitter på knærne med en bleie som har lukta bedre og veid mindre og stikker fingre inn i ører, nese og øyne. Så da er det bare å få på seg klærne og angre bittert på at man ikke hadde vett nok til å legge seg litt tidligere kvelden før!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar