lørdag 18. august 2012

Sporty mama!

Det å sjonglere livet som mamma, husmor, klagemur, hjemmehjelp, vaskekone, koordinator, kokk og bakemester samtidig som man skal holde kroppen stram og tiltrekkende for mannen, er ikke lett! Jeg var veldig bevist trening før jeg ble gravid og ønsket derfor å trene mest mulig i løpet av graviditeten. Var lite lysten at det skulle se ut som jeg gikk med badering under genseren eller bli spurt om hvor lenge det er til termin etter at jeg hadde født. Så derfor var det yoga, elipsemaskin og styrke som sto i fokus helt fram til en måned før han poppet ut.
Når jeg trener de delene av kroppen som er blitt offer for tyngdekraften gjør jeg dette i styrkeavdelingen. Her er det mye moro å se. Og ofte ser man noe man skulle ønske man ikke så. Hvorfor går så mange menn i tights? Greit nok med tights altså, men ikke når du har en midjekort t skjorte over. Og mange av mennene ser ut til å gjort i buksa, beklager metaforen, men det er sant. Litt sånn ut med bena og armene samtidig som man vugger lett fra side til side når man går. Kroppen er formet som en V, noe jeg synes ser relativt corny ut men som de selv nok liker synet av for de klarer jo ikke ta øynene fra sitt eget speilbilde! De største buntene har ofte med seg egen hjelper (les: fruen). Hun har for anledningen ikledd seg matchende treningstøy, vippe extension, lip gloss og push up. Så tripper hun rundt bunten og legger til rette vekter, tørker han med håndkle (for man blir jo svett av å stønne så voldsomt), og gi ham proteindrikk. Selv gjør de jo ingenting som ligner trening. Innerst inne er jeg vel bare missunnelig på disse små lekre barbiene som har så store sterke kjærester som ligner He-Man.
Jeg har vurdert å skrive lapp til forslagskassen på treningsstudioet. Om hvorfor de ikke kan lage en sal med speil på vegger, gulv og tak. Så kan de med behov for å se på seg selv være der. De kan kysse musklene sine, flekse, fikse hår og pupper, ta bilder til bloggen, sminke seg og smile til sitt eget oppblåste speilbilde, uten å irritere vettet av oss andre.

Det er selvsagt greit å se ok ut når du trener, jeg tar jo på meg treningstøy som tåler dagslys, men det er langt mellom det og det å se ut som du er gulpet opp av Jan Thomas. Mange er jo mer sminket og stæsjet enn jeg noen gang kommer til å bli. Igjen; misunnelsen ligger tett som tåke. Jeg må jo innrømme at jeg så hakket bedre ut når jeg trente før jeg fikk barn. Når jeg trener nå har jeg jo ikke tid til å ordne på hår og matche klær. Da tar man det man finner, gjerne med lyset av, setter håret i strikk og løper ut døra. Har jo hendt jeg har oppdaget at jeg har barnemat på skulderen, toppen på vranga og to ulike sokker. Men det værste er vel hvis du løfter en vekt og oppdager at det er over ei uke siden du slo plenen under vingene...

Jeg velger å tro at det viktigste er ikke at guttene mister vektene når jeg trår inn på treningsstudioet. Det viktigste er å faktisk bevege kroppen, ikke vise den frem. Men det sure er jo at disse små betakaroten-ripsa som tripper rundt og knapt løfter ei vekt ser så forbanna bra ut! Ikke et gram overflødig og alt sitter som limt på. Men de har jo ikke født, de vet ikke hva som venter de og den spretne kroppen som tilsynelatende sender smågodt de trykker i trynet igjennom systemet uten å ta opp så mye som en kalori. Så mens de fniser og virrer rundt på studioet i flokk vet jeg at de skal så sinnsykt få slite den dagen de sitter der bleike med grevinneheng, pupper som vrengte lommer og nok ekstra hud på magen til å trekke om godstoen.

God trening!

1 kommentar: