Høstkos

Som sagt elsker jeg høsten. Jeg liker at det blir mørkere på kvelden. Det innbyr til peiskos og levende lys. I tillegg ser man ikke så lett støv og skitne vinduer. Når sola står rett på stuevinduet ser det rett og slett ut som noen har spydd de ned. Her forleden satt min sønn på kjøkkenbenken og spiste banan mens han ivrig så etter fugler og fly. Dette resulterte i vinduer med et filter av banan... Ikke vanskelig for en detektiv å finne synderen for det var fingermerker overalt. Men så lenge det er mørkt ute slipper jeg å se det. Ute av øye, ute av sinn. Og de hybelkaninene man har planlagt å drepe i løpet av dagen, blir plutselig borte på kvelden. Det samme blir reste-festen under tripp trappen.

Høsten er tid for stearinlys. Og så blir man jo så mye vakrere i lyset fra stearin. Når man ikke har tid til å sminke seg så tar man imot alt av gratis forpenelse som man kan få. Må innrømme at dette fatet med kubbelys sto farlig nær meg hele fredagskvelden uten at det virka som om min bedre halvdel merka jeg ble noe penere av den grunn. Han hvilte ganen og øvde seg på fosterstillingen under hele gullrekka. Og da han endelig våkna sovna jeg. Herlig fredag!

 

Når det blåser surt ute er det ingenting som er som å se flammene i peisen. Hva kan vel toppe det hele? Jo hjemmebakte kanelboller! Så som den dyktige husmor jeg er, smekka jeg sammen en deig søndag morgen. Og det er ikke tvil om at deigen får heva seg hos meg, både for og etterheving. Når man har en som krever oppmerksomhet og som roper "mamma" og prøver å dra av meg barselbuksa hvert 4.sekund så har man ikke mulighet til å stå ved kjøkkenbenken. Så da ble det dobbel forheving og trippel etterheving. Men resultatet ble knall og en bolle ble som en middag. De smakte, om jeg må få si det selv, like godt som det visuelle. Så om ikke nybakte boller og lyset fra stearin gjør susen så gjør ingeting det!

 



 Med pledd over skrotten, peisen på badstutemperatur, levende lys, kanelbolle og nytrukket te senker roen seg i kroppen og rumpa ned i sofaen.