Påskekos...?

Da var påsken over for denne gang. En uke på fjellet med øl, sjokolade, potetgull, mat, smågodt og brus. Kort sagt; en low carb'ers mareritt! Selv om man vet hvor mange dager man skal være på hytta så handler man likevel inn som om man skulle være der mye lengre. Selv om man har påskeåpne butikker innen rekkevidde handler man inn som om hytta lå flere mil fra nærmeste bilvei. Selv om man skal være på hytta i 6 dager inneholder fryseren middag for 8. Man beregner to kilo smågodt, fem liter brus, tre six-packer øl, en kartong vin, fire store plater sjokolade, per person på 6 dager. Og likevel tenker man på om man faktisk har nok! Jeg synes jeg tygde eller drakk et eller annet til en hver tid, likevel minka nesten ikke lageret av mat. Og så tror man da at en skitur veier opp for alt det man spiser? Vel, de turene vi hadde var vel akkurat nok til å brenne bort et halvt glass vin eller en rute bergene melk. Og når man da kommer tilbake til hytta etter en skitur som Bjørgen og Co ikke engang ville sett på som oppvarming for sine besteforeldre, så synes man selv man har gjort seg fortjent til en av de iskalde ølene som er lagt i snøen før man spente skiene på seg. Det er jo tross alt påske. Ja, men det er jo tross alt en bikinisesong rundt neste sving. Og hvor lett er det å gå fra en uke med sjokolade, vin, øl og friterte potetflak for så å ikke kunne spise noen av delene. Det er da du vet hva abstinenser er. Det er liksom så naturlig å holde vinglasset under tre-litringen og bare klemme til. Ingen reagerer om du drikker vin til frokost engang. Det er jo tross alt påske! Vi kunne nesten bare delt ut en tre-liter til hver av oss og plugga den rett på intravenøst.

Og når man så er vel hjemme fra high-carb-helvetet så er det rett på vekta og videre på treningsstudioet. Samme prosedyre som etter jul. Og jeg er intet unntak. Og som den heldige kvinnen er er så legger ikke denne fråtsingen seg strategisk i partiet mellom mage og hode. Nei heldigvis! Det legger selv som en buffer rundt navleområdet og skaper en herlig cupcake-effekt rett over buksekanten. Og når man da kommer hjem fra påskefjellet med mer bagasje på kroppen enn da man dro og åpner klesskapet, skulle man ofte ønske man hadde spart den siste literen med vin til akkurat dette øyeblikket. Man innser at værforandringer og mangel på lufting på soverrommet har bidratt til en merkbar krymping av de fleste plaggene. Det eneste som fremdeles passer er sengetøyet. Og det gjør ikke saken bedre at vår lille prins har mage-fetisj og skal se på "maaanen" til mamma...

Hvorfor gjør man seg selv denne bjørnetjenesten hver gang kalenderen viser røde dager? Røde dager innbyr til karbohydrater, sukker og fett. Og hvite dager bruker vi til bot og bedring. Så når man er så dum å bruke påsken på å strekke og stramme huden må man pent finne seg i at det eneste jeg kan kose meg med nå er vann, fullkorn, usalta nøtter og bær. Ikke det som troner øverst på ønskelista men man gjør hva man kan for at klærne som krympa i påsken vil passe igjen. Jaja, det var jo tross alt påske.