Lola lola!

Barn er herlige, særlig i denne alderen hvor Daniel befinner seg må. Ordforrådet begynner å prege den daglige aktiviteten og nye ord og lyder dukker opp hver dag. Men det er ikke alltid forståelsen mellom barn og foreldre er like god. Som når Daniel i flere uker har gått rundt og ropt "lola lola". Vi trodde helt til nå nylig at dette var bare lyder. Men da han la på et ord til og viste bildet av en hest tok vi sammenhengen; "lola lola bakken"!! Så i det siste har vi spilt "fola fola blakken" på youtube minst 20 ganger per dag. Og etter hver gang avsluttes det med "mæææær!!". Kommunikasjonen mellom barn og forelder blir jo bedre etterhvert som vi lærer å tolke hans ord og bevegelser, samt at han klarer å prate bedre. Akkurat nå jobber vi intenst med å forstå hverandre. Det minner mye om mitt møte med Frankrike uten å kunne så veldig mye fransk. det ble mye peking og gestikulering og ikke minst frustrasjon. Og når sønnen ikke har fått tildelt så mye mer tålmodighet enn sin mor og far så blir det mye "æhhhæhhhææææ!!" etterfulgt av peking, gulvrulling, åle-lignende bevegelser og gråt. Man tar fram alt i nær omkrets i håp om at det er det han vil ha uten særlig mye annet svar enn fekting og hoderisting. En tolk pliiiis!!
Hvert nye ord som kommer blir mottatt med jubel og stående applaus og vi nærmer oss hverandre hver dag på det kommunikative planet. Selv om det tar tid. "Åkka" betyr både sokker og sko så her må det tolkes. "Æple" betyr ikke alltid at han nødvendigvis vil ha det, helst bare vise at han kan si det. "Måne" kan bety både måne og mage, "dikke" er enbetydende med alt i kopp og flaske. "Bæ" er lyden ganske mange dyr lager og ja kan bety nei mens nei kan bety ja... Og sånn holder vi på noen år til.
Men så, en 13-14 år senere vil vi vel på nytt oppleve en svekkelse i vår kommunikasjon. Da blir det vel motsatt; han evner ikke å forstå hva vi sier, vil forstå eller bare finner budskspet helt på tryne. Og i noen tilfeller; tolker budskapet slik han selv ønsker. Gleder meg allerede!